"Chelsea till I die"

En ting er sikkert. Fotball består av mer enn bare regler som følges og ettergåes, følelser er vel det beste det norske språk har funnet opp.

‍

0-1 tap mot et antatt bedre lag i en vanlig serie-kamp kan for noen føles innafor ut. 0-1 tap i en finale føles for Chelsea-supporteren ut som et mega nederlag.

Derimot, tørr undertegnede å påstå, at det var mye å hente! For det første, vi vant overlegent "battle of the Bohemen". Chelsea var representert med over 60 stk (vanskelig for skribenten å telle så mange folk etter 3 pils), der "by-folket" var knappe 10.

Dommeravgjørelser kan man snakke mye om. 3-corner-straffe er det i barndommen, 3-nesten-straffer burde det - kanskje vært som voksen..?

‍

Neppe, haha, en ting er uansett sikkert;

‍

Win or lose - Chelsea till we die.

Etter en sesong med (mye) forbedringspotensialet er det uansett fremragende å se så mange i blått stille opp tidlig en lørdags ettermiddag. Håpefulle eller ikke, få hadde vi vært uten Even Stretes engasjement for å samles.

Tusen takk!

‍