Det er et uvant syn for Chelsea-supportere. Det oransje og svarte, ikke det blå, preger kampkveldene på Stamford Bridge i Champions League denne sesongen. Shakhtar Donetsk har innledet sin London-æra med hjemmekamp mot greske AEK Athen, den første av fire «hjemmekamper» i ligaspillet på Chelseas stadion.
Chelsea selv må stå over Europa etter en skuffende 10. plass i Premier League forrige sesong. Nettopp det åpnet døren for ukrainske Shakhtar Donetsk, som tolv år etter at de mistet hjemmebanen sin har funnet et midlertidig hjem i vest-London.
Shakhtar har ikke spilt en kamp i Donetsk siden 2014. Da brøt den russiskstøttede konflikten i Donbas ut, og klubbens moderne Donbas Arena ble liggende utenfor rekkevidde.
Frem til 2021 spilte klubben sine europacupkamper rundt om i Ukraina. Etter den russiske fullskala-invasjonen i 2022 måtte også de flyttes ut av landet. Siden har Shakhtar vært «hjemme» i Hamburg og Gelsenkirchen i Tyskland, Warszawa og Kraków i Polen og Ljubljana i Slovenia. Seriekampene spilles i dag på Arena Lviv, vest i Ukraina.
London er dermed bare det siste stoppet på en lang reise. Forskjellen er at klubben nå har én fast og svært profilert arena for hele CL-ligaspillet.
Shakhtar vurderte tre stadioner i London: Stamford Bridge, Brentfords Gtech Community Stadium og Fulhams Craven Cottage. Ingen av de tre klubbene spiller i Europa denne sesongen, så alle arenaene var ledige på Champions League-datoene. Valget falt på Stamford Bridge, som med sine rundt 40 000 plasser er størst og har det klart mest kjente navnet.
Klubbene kjente hverandre fra før. Chelsea hentet kantspilleren Mykhailo Mudryk fra Shakhtar, og har også vært involvert i veldedighetskampen Game4Ukraine.
Ifølge Shakhtars administrerende direktør Serhij Palkin var det han selv som tok den første kontakten, med Chelseas medeier Behdad Eghbali. Palkin forteller at responsen var positiv, at prosjektet ble realisert steg for steg, og at Chelsea opptrådte svært profesjonelt.
Avtalen ble kunngjort av begge klubber 21. august, med forbehold om godkjenning fra UEFA. Champions League-regelverket tillater at en klubb under ekstraordinære omstendigheter bruker et stadion i et annet lands forbund, så lenge UEFA godkjenner arenaen.
Shakhtar understreker at flyttingen ikke først og fremst handler om penger. Palkin peker i stedet på de mange ukrainske flyktningene og ukrainerne som bor i England. Rundt 32 000 ukrainskfødte bor i London og det er de som skal fylle tribunene når de vanlige supporterne ikke kan reise.
Det sportslige og kommersielle spiller også inn. Palkin omtaler London som verdens fotballhovedstad og den største markedsplassen for spillere. For en klubb som lever av å utvikle og selge unge talenter, er kamper på en legendarisk arena både motivasjon for spillerne og et utstillingsvindu mot kjøpere.
I tillegg kommer sikkerheten. I London kan spillerne forberede seg til kamp uten flyalarmer, mens treningsanlegget ved Lviv fortsatt er utsatt for russiske angrep.
Klubben har likevel vært tydelig på hvor hjemmet egentlig er. Ukraina er det virkelige hjemmet, og Stamford Bridge er et europeisk tilholdssted så lenge krigen gjør det umulig å spille foran egne fans.
Sportslig stiller Shakhtar som ukrainsk mester for 16. gang, med tyrkiske Arda Turan som trener.
Det ligger en tydelig ironi i den nye adressen. En ukrainsk klubb på flukt fra en russisk krig har funnet tilflukt på et stadion som i nesten 20 år var eid av den russiske oligarken Roman Abramovitsj.
Enkelte detaljer er fortsatt ukjente. Verken Chelsea eller Shakhtar har oppgitt hva leieavtalen er verdt, selv om det er rapportert at vertsklubben får økonomisk kompensasjon. BBC skriver derimot, med kilder i Chelsea, at avtalen er «non-commercial», altså uten kommersielt formål.
De største kveldene gjenstår. Portugisiske Sporting kommer til Stamford Bridge 3. november, tyrkiske Fenerbahçe 25.november, og ligaspillet avsluttes med Real Madrid 27. januar.
Når Real Madrid entrer gressmatta i vest-London, vil det være en av sesongens store fotballkvelder i byen – på Stamford Bridge. For Shakhtar er det et bevis på at klubben fortsatt hører hjemme i Europas elite, tolv år etter at den mistet sin egen by.
