Med en Chelsea-tatovering på den ene armen og Vålerenga på den andre dro daglig leder i VIF, Anders Krystad til London for å planlegge europacupkampen mellom nettopp disse to klubbene. Dette var noe de engelske mediene likte. Med et barskt – ja nesten hooliganlignende utseende – var Anders en helt annen støpning enn hva Ken Bates og Colin Hutchinson normalt møtte på VIP-tribunen. Nå er Anders dessverre gått fra oss, etter et langt og svært krevende sykdomsforløp som han var dømt til å tape. I kampen for overlevelse samlet Klanen og mange blå venner inn penger til hans behandling i Vietnam, hvor han bodde og arbeidet med prosjektet Football For All in Vietnam. Det høstet han stor anerkjennelse for.
Anders var meget synlig i det norske Chelsea-miljøet på åttitallet, hvor vi var på flere turer sammen. Anders gled fantastisk godt inn på The Shed, ståtribunen som huset den inkarnerte Chelsea-fansen, hvor sangene var spenstige og lysten til å presentere seg for bortefansen var synlig og hørbar. Det var barske tider den gang, og Anders fant betingelsene inspirerende. I Norge var det Vålerenga for alle penga. Han var sentral i en gruppe supportere som startet Klanen. De var med til å skape en engelsk atmosfære på Store Stå på Bislett og satt standarden for en ny fan-kultur i Norge, på godt og vondt. Og selv om Anders steg i gradene og ble daglig leder, så var det supporteren Anders jeg husker best.
Chelsea rykket opp i 1. divisjon (øverste liga) i 1984, og vi var mange som reiste over til serieåpninga i august samme året. Bortekamp på Highbury i sinnsyk varme og med stekende sol. Anders hadde for anledningen barbert av seg alt håret. Han møtte tilfeldigvis styreformann og klubbeier Ken Bates utenfor stadion, og Bates sier kun måtelig imponert: "You’ve got a haircut for the new season, mate?". Anders nikket, Dixon dundra inn 1-1 og stadion runget: Chelsea are back!!
Jeg husker ham også som daglig leder på Lille Smuget, hvor han drev et av Oslos mest kjente sjekkesteder. Han ga meg jobb i døra, ikke som inn- eller utkaster, men for å sikre at alle gjestene betalte 50 spenn i inngang. Det ble det mange penger av, sikkert også litt «fun money» til å reise til England for. Anders jobbet alltid hardt, og oppnådde imponerende resultater. I nattelivet, for Vålerenga og for Norges Fotballforbund, og ikke minst i kampen for å utbre fotballen i Vietnam.
Det er en stor skikkelse med et veldig blått og varmt hjerte som nå har forlatt oss. En god venn, en bauta, en leder og en helstøpt supporter. Tusen takk for at jeg fikk være med på mye av moroa, Anders.
Ærbødigst, Pål Rikter
