Det har vært protester utenfor Stamford Bridge siden klokken 13:00 mot de nye eierne. Protestene har ikke handlet om å få eierne ut, men om et mer realistisk ønske om at de endrer modellen for spillerkjøp, slik at klubben kan finne tilbake dit vi mener vi hører hjemme, helt på topp.
Vi starter kampen veldig sterkt. De første ti minuttene er vi i fyr og flamme. João Pedro roper på straffespark etter ti minutter, og jeg må si jeg er overrasket over at vi ikke får den, men slik er det. Det er lenge siden jeg har sett Chelsea starte en hjemmekamp med denne intensiteten, og det er utrolig deilig å se.
Rosenior har allerede begynt å implementere sin egen taktikk på dette Chelsea-laget. Reece James trekker ofte inn i midtbanen når vi har ballen, og i tillegg står keeperen langt høyere i banen enn vi er vant til hver gang han har muligheten.
Etter 26 minutter sitter den endelig. João Pedro scorer et nydelig mål. Vi har til dette tidspunktet vært klart bedre enn Brentford, og Pedro fyrer av et hardt skudd med venstre som sitter perfekt. Veldig fortjent, og meget godt utført.
I det 36. minutt ser vi også Rosenior gi instrukser til Enzo Fernández via Garnacho midt i kampen. Enzo har levert en solid kamp frem til da, og det er tydelig allerede nå at han kommer til å bli viktig for treneren i arbeidet med å få satt sitt spill.
Brentford er imidlertid ikke ufarlige, og i det 38. minutt har de et skudd i stolpen som minner oss på at kampen langt fra er avgjort.
Rett før pause stormer Pedro Neto langs kanten og slår et perfekt innlegg til Garnacho, som på utrolig vis bommer på åpent mål. Mannen som scoret to mål i forrige kamp misser en sjanse som nesten ikke skal være mulig å bomme på, og dette er nok en situasjon som kommer til å sitte i hodet hans lenge.
I det 49. minutt leverer Robert Sánchez en matchvinnende redning når Brentford kommer alene med keeper. Etter kampen mot Arsenal er det veldig gledelig å se at han slår tilbake på denne måten.
Etter 62 minutter får jeg følelsen av at Brentford kan få et mål om vi ikke gjør noen grep snart. Atmosfæren på stadion bærer preg av det også. Santos kommer inn for Garnacho for å skape overtall på midtbanen, men det gir ikke umiddelbar effekt. Kampbildet vipper fortsatt frem og tilbake, og vi har ikke den samme kontrollen som vi hadde tidlig i oppgjøret.
I det 73. minutt blir João Pedro byttet ut til fordel for Liam Delap. Like etterpå slår Brentford en svært svak pasning hjem til keeper. Delap jager, presser frem en feil og skaffer oss straffespark.
Etter en ganske anonym kamp tar Cole Palmer ansvar og setter straffen sikkert. Det er perfekt utført. Man ser at Palmer fortsatt spiller med problemer i lysken, men målet er ekstremt viktig for både selvtilliten hans og laget i en litt tung periode.
Jeg kommer også på situasjonen fra kampen mot Tottenham, der vi lot tre spillere bli igjen høyt i banen når vi forsvarte cornere, slik at motstanderen ikke kunne fylle boksen. Jeg synes dette er en taktikk vi burde fortsette med. Sánchez kunne ofte komme ut og plukke innleggene uten særlig press, noe jeg også tror han hadde satt pris på.
Kampen ender 2–0 på hjemmebane mot Brentford, og vi tar en etterlengtet seier i ligaen. Rosenior velger å sette inn en ekstra mann på midtbanen for å kontrollere kampen og roe det hele ned, noe som han lykkes i. Det er verdt å merke seg, for dette er sannsynligvis noe vi kommer til å se mer av når han ønsker stabilitet og trygghet i sluttfasen av kamper.
Reece James - viser hvor viktig han er for laget, og det er nesten rart at vi har vært så lenge uten kapteinen vår når man ser hvor mye han tilfører. En veldig sterk kamp.
Chalobah - leverer en utrolig solid prestasjon i midtforsvaret.
Fofana - kommer inn og bidrar til å sikre seieren.
Caicedo - leverer nok en god kamp. Stabil, pålitelig og viktig, rett og slett en bauta.
Delap - har virkelig tatt steg etter en svært svak start. Det er verdt å merke seg utviklingen til spissen som kom fra nedrykkslaget Ipswich.
