Chelsea slo Luton 2-0 etter en tålmodighetsprøve mot tidligere Arsenal spiller Jack Wilshere sitt mannskap. Var dette et lite steg tilbake etter Fulham-kampen, eller bør vi si oss fornøyde med prestasjonen?
Etter en krigeseier mot sin tidligere lagkamerat Alvaro Arbeloa i serieåpningen, håpet nok Xabi Alonso at Luton ville være litt greiere skuring. Likevel stilte Alonso med et overraskende sterkt lag, med tanke på at man møtte et League One lag i 2. runde av ligacupen. Med kun tre hviledager på hver sin side av denne kampen, ble mange tatt fullstendig på senga av laguttaket.
Etter en dag med mye overgangsrykter virket ikke spillerne noe preget av det. En spillesugen Estêvão viste gode takter fra start, og fikk til slutt belønning for strevet i 2. omgang. Riktignok ble scoringen kreditert som selvmål av Lutons forsvarer Hakeem Odoffin.
Fra start fikk vi for første gang se Mike Penders (21) i mål, samt Pep Chavarría (28), Valentín Barco (22) og Danny Welbeck (35). Penders hadde en rolig dag på jobben, selv om han måtte i aksjon på et par cornere. Viktig var det uansett for både han og forsvaret at man klarte å holde nullen, etter kaoskampen mot Fulham på mandag. Chavarría og Barco kombinerte flott på venstresiden offensivt sammen med Rogers.
Det var gøy å se Chavarría i fullt firsprang langs venstrekanten. I tillegg synes jeg Barco var utrolig dyktig med ballen, og to store sjanser skapt er bare et av mange eksempler på akkurat det. Det er synd at fansen valgte å bue på han hver gang han fikk ballen, bare fordi han er argentiner. Han spilte for øvrig ikke et eneste minutt av VM-semifinalen der de slo ut England.
Danny Welbeck var helt anonym i førsteomgang, men i det 50. spilleminutt stanget debutanten Chelsea i ledelsen etter et fantastisk innlegg fra Malo Gusto. En ny regel før sesongen er at spillere som blir byttet ut må komme seg av banen i løpet av 10 sekunder fra dommer har blåst. Hvis ikke må innbytter vente på sidelinjen til minst et minutt har gått og det er en såkalt "break in play". Denne regelen gjorde at Welbeck sin erstatter João Pedro måtte ta på seg innbyttervesten igjen og vente når han var klar for å komme innpå.
Chelsea kunne scoret ved flere anledninger i kampen. Friskt i minne er blant annet tverrliggertreff fra Rogers, samt stolpeskudd av Gittens og dobbeltsjansen til Palmer og Pedro. Estêvão hadde også flere gode initiativ i løpet av kampen. Likevel vil jeg nok en gang trekke fram Palmer med fem sjanser skapt og tre skudd på mål som den store talismanen i dette laget. Noe oppsiktsvekkende var det at han spilte 90 minutter.
Etter min mening var det ingen Chelsea-spillere som leverte en dårlig kamp. Derfor tror jeg Alonso spør seg hvor mange endringer han egentlig trenger å gjøre før helgens kamp. Det var interessant å se Chelsea stille opp i en 4-2-3-1-formasjon. Dersom formasjonsendringen forblir har jeg en mistanke om at Estêvão vil starte også mot Brighton. Når det er sagt tror jeg Alonso går tilbake til en 3-4-2-1-formasjon i søndagens kamp mot Brighton.
Muligens fortsetter Acheampong å spille i midtforsvaret, selv om Fofana kommer tilbake fra suspensjon. Dersom Caicedo ikke blir klar til helgen kan Barco fortsette å være et bra alternativ på midten. Det jeg føler meg mest trygg på er at Colwill og Joao Pedro kommer tilbake i startoppstillingen.
Med sterke rykter om argentinske Emiliano Martínez inn dørene på Stamford Bridge, er jeg ekstremt spent på hvem som får tillit i mål mot Brighton. Hvis det er Penders tror jeg Sanchez selges før vinduet stenger.
Det virker ikke som nysigneringen Palestra blir klar til kampen mot Brighton heller. Da kan fort Malo Gusto få fornyet tillit. Pep Chavarría er også en mann jeg forventer å se fra start, dersom Alonso ønsker å angripe Brighton-kampen. Det var en frustrerende kamp med 26 skudd, der kun syv av de var på mål. Dessuten vil jeg hevde at laget leverte en godkjent kamp, selv om man bør forvente flere scoringer mot et lag fra nivå tre i England.
