Vi slipper til litt for mange sjanser, både i første og andre omgang, sett opp mot hvordan jeg helst vil se et Chelsea-lag som ønsker å kontrollere kamper fullt og helt. Everton får rom, de får avslutte, og i en annen kamp kan vi bli straffet. Samtidig er fotball enkelt: så lenge nullen står, har vi gjort jobben der det faktisk teller.
Det som virkelig gleder, er måten vi spiller denne kampen på. Dette er en kamp det er rett og slett behagelig å se. Vi spiller med ro, kontroll og stabilitet, en trygghet vi har savnet i flere kamper. Med komfortabel ledelse tar vi kloke valg, vi presser ikke frem unødvendige situasjoner, vi spiller smart og voksent. Både startere og innbyttere leverer, og det er sjelden man kan si at absolutt alle gjør jobben sin samtidig. I dag gjør de det. Akkurat slik et Chelsea-lag skal se ut.
Å se Cole Palmer tilbake på gresset gir umiddelbart en egen ro. Det er fullt forståelig at toppformen ikke sitter helt ennå, men det spiller egentlig ingen rolle. Han spiller 57 minutter og setter umiddelbart sitt preg på kampen. Så kommer målet. Malo Gusto med assist, Palmer med den kjølige, kliniske avslutningen vi har blitt så vant til å se. Sikkert, elegant og helt uten stress. Feiringen er den samme, signalet er tydelig: han er tilbake.
Vi trenger ikke late som noe annet. Cole Palmer er vår beste spiller. Tallene støtter det, øyet ser det, og laget spiller annerledes når han er på banen. Chelsea er ganske enkelt et bedre fotballag med Cole Palmer tilgjengelig, og det er ekstremt godt å ha ham tilbake der han hører hjemme.
Malo Gusto leverer en kamp som oppsummerer hvorfor han er så viktig for dette laget. Han starter angrepet, følger det hele veien og avslutter selv, samtidig som han noterer seg for assist på Cole Palmer sitt mål. En høyreback som er konstant involvert i kampbildet. Samtidig må Pedro Neto nevnes, for assisten hans er ren klasse og et tydelig tegn på at vi begynner å se mer av det Chelsea faktisk hentet ham for. Med Estevão som allerede viser klasse og Quenda på vei inn neste sesong, er det åpenbart at Neto har skjønt at ingenting er gitt. Han kjemper for plassen sin, og det vises i arbeidsmengde, tempo og beslutninger. Alt dette leder opp til at Gusto banker inn 2–0.
Det er også tydelig at Gusto nå fullt ut forstår hva Maresca krever. I starten var det usikkert og litt famlende, men etter tid med tydelig struktur og repetisjon ser vi nå hele registeret. Offensivt er han aggressiv og intelligent, defensivt pålitelig, og posisjoneringen hans er på et nivå som gjør det lett å forstå hvorfor Maresca setter så høyt pris på akkurat denne typen back.
Helt ærlig, dette var det få som så komme. I to år var keeperplassen en konstant kilde til uro, men Robert Sánchez har gjort den til sin. Everton kommer til flere angrep, både i første omgang og utover kampen, men det blir ingen mål. Autoriteten i feltet er tydelig, roen med ball er der, og beslutningene sitter. Dette er den typen kamper keepere bygger tillit og status på. Stabil, trygg og viktig gjennom hele kampen.
Garnacho kommer seg til tre–fire store sjanser i denne kampen, men ingen av dem går i mål. Samtidig er det tydelig progresjon i spillet hans. Løpene er bedre, tempoet er høyt, og han setter seg selv i gode situasjoner gang på gang. Potensialet er stort, men på dette nivået handler det om sluttprodukt. Når de sjansene begynner å sitte, snakker vi om en helt annen spiller og en helt annen påvirkning på kampene.
For meg er dette ganske klart. Chalobah og Fofana er vårt beste stopperpar per idag. De utfyller hverandre ekstremt godt med kombinasjonen av fysikk, fart, timing og trygghet. Everton kommer til sjanser, det ser alle, men de scorer ikke, og da skal forsvaret ha ros. Dette er to stoppere som spiller på sitt beste når de er sammen, kjemien er tydelig, og den stabiliteten de gir smitter over på hele laget.
Takk for idag ! Ny kamp til midtuken mot Cardiff 21 :00 tirsdag
