Josh Achempong viser hvorfor mange roper etter at han skal spille mer. Den blokkeringen i det 18. minuttet er ren styrke og instinkt. Og taklingen hans i det 33. minuttet – 1 mot 1, perfekt timet på Lookman som er i offside – men fortsatt en god involvering. Det er slike øyeblikk som får deg til å lure: hvorfor spiller ikke denne gutten mer når han kommer inn og leverer mye mer enn erfarne stoppere i dette laget.

Trevoh Chalobah leverer også en OK+ kamp før han blir byttet ut for Fofana, som senere blir byttet ut for Tosin.

João Pedros første Champions League-mål kommer etter en perfekt venstrefotsassist fra kapteinen vår, og Pedro stuper inn og setter den. Han trengte scoringen. Vi trengte scoringen. Kort corner, Atalanta sover, og vi utnytter det.

Men så kommer andre omgang.

55. minutt: 1–1.
83 minutt: 2–1.
‍

Vi ser alle hvor det glipper, og vi vet hvem som alltid er involvert når ting går galt. Poenget er større enn enkeltspillere.

Hvor i all verden er mentaliteten?

Chelsea skal ikke kollapse fordi kampbildet snur. Chelsea skal ikke være et lag som kun ser bra ut når kameraene blinker sterkest. Chelsea skal ikke være et lag som spiller som verdensmestere mot Arsenal med 10 mann og knuser Barcelona 3–0… for så å falle sammen mot Atalanta.

Så hva er det?

Er det fordi vi er unge?
Er det fordi noen spillere ikke er gode nok?
Eller er det faktisk en mentalitet som skrus av når presset ikke er glamorøst?

Et topplag møter ikke bare opp når det er storkamp. De møter opp hver eneste uke.
Maresca har en stor jobb foran seg for å få disse gutta skrudd på igjen før Everton og Dewsbury-Hall, som er i storform, kommer på besøk til Stamford Bridge kl. 16:00 på lørdag.

‍