Chelsea 1 – 2 Sunderland - Når grunnmuren vakler, faller alt sammen
Fire seire på rad, hjemmebaneform i fyr og flamme, og likevel står vi her med et 2–1-tap mot Sunderland. Dette var kampen hvor alt gikk i slow motion. Uryddig, slurvete og langt under Chelsea-standard. Ja, man kunne tro vi var uslåelige på Stamford Bridge for tiden, men sporten vi elsker er også nådeløs. Når man spiller så mange kamper uten en ordentlig pre-season, vil kamper som dette dukke opp.
Fundamentet vårt manglet i dag alt fra struktur til rytme og presisjon. Det var som om laget aldri helt kom seg inn i kampen, selv om Alejandro Garnacho fikk sitt første mål etter bare fire minutter.
Nyopprykkede Sunderland - taktisk disiplinerte med fem bak og fire på midten, gjorde det trangt og frustrerende. De utnyttet hver feilpasning og hver nøling. Og når selv Moisés Caicedo, vanligvis metronomen i midten, ser treg ut, da vet du at noe ikke stemmer i dag.
Garnachos første mål var nydelig, men utenom målet; var det egentlig noen fase av kampen hvor vi viste at vi fortjente det mer enn Sunderland? Balltempoet var for lavt, intensiteten for svak. Og når du jager 1–1, kaster alt frem og blir kontret i senk, da får vi i det minste si at vi prøvde å stikke av med tre poeng, men fikk det faktisk ikke til.
Dette er en kamp som må glemmes raskt. Spillerne virket slitne, både fysisk og mentalt. Nå handler alt om responsen. Wolves venter på onsdag og deretter Tottenham borte. Det er nå vi får se karakteren til gutta, og om de er klare til å snu trenden raskt! Vi kan i hvert fall glede oss over at Liam Delap endelig trener på gress igjen og snart er tilbake i lagoppstillingen.
💬 Spørsmål til dere:
