I dag er det rivaloppgjør mot ligalederne Arsenal i en kamp vi egentlig må vinne. Vi har tapt to og spilt én uavgjort mot dem, og det hadde vært så deilig med en seier i dag.
Det er nesten surrealistisk å tenke på hvordan det var før – da vi møtte dem og det alltid gikk vår vei. Dessverre har det snudd de siste årene. Men i dag har vi muligheten til å virkelig sette et stort hull i titteldrømmene deres.
Hato og Sarr kommer inn i forsvaret, ellers stiller vi likt som før.
Sanchez er nær en tabbe i løpet av de første fem minuttene, men han rydder greit opp i det. Vi spiller kontrollert og prøver å bygge oss opp de første ti minuttene med lave skuldre. Det er egentlig ganske fint å se at vi tør å spille mot rivalene våre og ikke er redde for dem. Stor respekt til keeperen også, som faktisk prøver å spille seg ut bakfra i stedet for å bare måke ballen hver gang han får den i beina. Det vil føre til pressede situasjoner og risiko, men her må vi bare stole på keeperen vår.
På corner er det kjent at Arsenal er gode og de gjør det igjen. Saliba scorer 1–0 etter 21 minutter. De har alltid vært farlige der, og nok en gang straffer de oss.
Utover i kampen sitter jeg med følelsen av at “i dag gir Palmer det lille ekstra” – mer enn han har gjort de siste kampene. Han går også ned for telling og trenger medisinsk hjelp uten at det har skjedd noe synlig. Det viser igjen at gullkalven ikke er helt 100 %, men hans 80 % kan faktisk være mer enn andres 100 %. Han reiser seg og fortsetter etter litt behandling.
Vi får en corner på tampen av første omgang, og ingen ringere enn Captain Fantastic slår den nydelig inn. Den treffer en Arsenal-spiller og går i mål. Vi går til pause med 1–1 på bortebane. Nå må vi bare i garderoben, samle troppene og komme oss ut igjen for å knuse gutta i rødt. Det er ingenting som tilsier at vi ikke kan ta med oss poeng herfra. Det er fortsatt 45 minutter igjen!
Vi åpner andre omgang bra, med ufattelig store sjanser. João Pedro begynner endelig å bli involvert, en spiller som er i sitt livs form for øyeblikket. Er det bare et spørsmål om tid før 2–1 kommer?
Man merker også at Sanchez har fått beskjed om å spille langt i andre omgang og ikke ta like mange sjanser. En tydelig taktisk tilnærming.
Det er nesten ikke til å tro, men det skjer igjen. 2–1 til Arsenal på nok en corner. Man har lyst til å finne feil og peke på noe, men samtidig er det lite å si. De er kjent som “set piece FC”, og nok en gang straffer de oss på dødball. Det er fryktelig tungt, men sånn er det.
Neto får gult kort for protester i forkant av målet til Arsenal. I en kontring i det 70. minutt takler han Martinelli – total hodemist – og vi får nok et rødt kort. Det er faktisk til å tro, det er ikke noe nytt. 2–1 til Arsenal, og vi spiller med én mann mindre.
Mer er det nesten ikke å si. Vi har gjort det så mange ganger før, og det virker aldri som vi lærer.
Veldig hyggelig å se Romeo Lavia tilbake på banen. Han blir byttet inn for Andrey Santos.
Vi får et annullert mål for offside av Liam Delap etter et fantastisk brassespark fra vår egen brasilianer, João Pedro. Sjansen kommer helt på tampen av kampen, og det er bare små marginer som skiller oss fra å sikre ett poeng i aller siste sekund.
Det svir. Det er tungt. Men når vi ikke lærer, og fortsetter å pådra oss røde kort gang på gang, har vi til syvende og sist bare oss selv å skylde.
Caicedo – en evighetsmaskin på midtbanen som vanlig. Blant de beste i verden i rollen han har. Nydelig duellkamp mot Rice der inne.
Chalobah – holder Gyökeres veldig stille i første omgang og bidrar med erfaring i midtforsvaret.
Reece James – corneren han slår gir oss 1–1. Generelt solid og leder med eksempel.
Jorrel Hato – Saka har vært helt stille. Det sier vel sitt.
Mamadou Sarr – første start i Premier League etter at han kom tilbake. Gjør mye riktig i dag. Litt uheldig på 1–0-målet til Arsenal.
