Begge klubbene har jukset under tidligere regimer. Men bare den ene har fortsatt de samme eierne ved roret.
Mange City-supportere spør nå: Hvorfor skal vi straffes så hardt, når klubber som Chelsea slapp unna med en bot? Spørsmålet fortjener et ordentlig svar.
I mars fikk Chelsea den største boten i Premier Leagues historie, 10,75 millioner pund, og en betinget overgangsnekt. Ligaen fant at det mellom 2011 og 2018 ble betalt 47,5 millioner pund i skjulte penger fra selskaper knyttet til daværende eier Roman Abramovitsj. Pengene gikk til spillere, agenter og mellommenn, blant annet i forbindelse med overgangene til Eden Hazard, Willian og Samuel Eto'o.
Det var juks, og det ga trolig Chelsea spillere konkurrentene ikke fikk. Men Citys sak er av en helt annen karakter. Det handler om tre ting: hva de gjorde, hvor mye det gjaldt, og hvordan de oppførte seg da de ble tatt.
Chelsea skjulte utgifter. City blåste oppinntektene.
Ifølge kommisjonen inngikk City sponsoravtaler medselskaper i Abu Dhabi som var priset langt over markedsverdi. Sponsorene betalte bare en del av summen.
Resten kom fra eierselskapet ADUG. Slik fikk eierpenger se ut som sponsorinntekter, og klubben fikk bruke langt mer enn reglene tillot.
For Chelsea handler det om 47,5 millioner pund. For City handler det om minst 830 millioner pund i eierpenger ført som sponsorinntekter. Det er over 17 ganger så mye.
Uten disse pengene ville Citys kommersielle inntekter i perioden vært over 100 millioner pund lavere enn Tottenhams, og langt bak de andre storklubbene.
Til sammenligning konkluderte Premier League med at Chelsea ville holdt seg innenfor reglene selv om de skjulte betalingene hadde vært ført riktig.
Chelseas nye eiere oppdaget de skjulte betalingene da de kjøpte klubben i 2022, og meldte selv fra til myndighetene.
Det, sammen med at reglene ikke ville vært brutt, er grunnen til at klubben slapp poengtrekk.
City har gjort det motsatte. Med de samme eierne og den samme styrelederen har klubben i åtte år kjempet mot etterforskningen med et stort juridisk apparat.
Kommisjonen gikk enda lenger. Den fant at flere sentrale vitner for City ga uriktige forklaringer, og at noen av dem visste at det de sa var usant.
Der Chelsea samarbeidet, løy Citys vitner for dem som skulle dømme i saken.
City nekter for alt og anker. Men dersom dommen står seg, er dette et brudd av en helt annen dimensjon enn noe Premier League har sett.
Og hvem har tjent på det? Her ligger den viktigste forskjellen:
Abramovitsj ble tvunget ut. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ble han sanksjonert av britiske myndigheter og fikk eiendelene sine frosset. Chelsea kunne bare drives videre på en særskilt lisens fra staten, Premier League diskvalifiserte ham som direktør, og salget måtte godkjennes av regjeringen. Han hadde ikke noe valg. I dag drives Chelsea av andre enn de som sto bak juksen.
I City sitter de samme folkene fortsatt. Eieren, Sheikh Mansour, sa i 2008 at han kjøpte klubben som privatperson. I dag er han visepresident i De forente arabiske emirater og styreleder i statsfondet Mubadala. Styreleder Khaldoon al-Mubarak har ledet klubben siden 2008. Han er også toppsjef i Mubadala og leder organet som gir strategiske råd til UAEs president. Han har bygget nettverk helt inn i den britiske regjeringen, og leder City Football Group, med eierandeler i rundt et dusin klubber verden over.
Citys suksess har aldri bare handlet om fotball. Trofeene har gitt Abu Dhabi et vennlig ansikt i Europa, og tilgang til makt og markeder. Skal noen straffes, mener jeg det må være eierne, som har brukt City til å profilere seg selv og virksomhetene de er knyttet til.
En bot er ikke nok! Står dommen seg, kan svaret ikke bli en bot som ikke svir. Det holder heller ikke med et poengtrekk alene.
Straffen må treffe dem som betalte, styrte og tjente på jukset. Chelsea viser at en storklubb kan overleve at eieren blir tvunget ut. Abramovitsj måtte gå, og klubben fortsatte. Den gang var det staten som grep inn, på grunn av krigen. Nå er det Premier League som har ansvaret. Ligaen har egne regler for hvem som får eie og lede en klubb. Dersom City skal fortsette, må ligaen bruke dem, og vurdere om dagens eiere og toppledere fortsatt kan bestå testen.
