Blåmandag: Blåmandag

Så kom nok en blåmandag. De begynner å bli mange. Faktisk syv i tallet. Hva skjer med Chelsea?

Det er tøft å være Chelsea-supporter for tiden, men samtidig litt deilig. Det er herlig å se hvor samlet motgang gjør med en gruppe mennesker med felles interesse. Plastikksupporterne som mange har kalt oss er ikke å se.

Mens United-fansen buer laget av banen for å ha spilt kjip fotball, står Chelsea-fansen oppreist og synger José Mourinhos navn. Men fortjener navnet hans å bli sunget etter en slik sesongstart?

Ja.

Det er i alle fall min mening. Og her skal jeg fortelle deg hvorfor.

Etter en litt stille periode på Twitter har jeg begynt å heve stemmen igjen. 140 tegn er ikke mye å uttrykke seg på, så derfor spurte jeg om å starte en blogg jeg har valgt å kalle blåmandag siden livet som Chelsea-supporter alltid vil gi blå dager, både gode og dårlige.

Siden august har det vært for mange av de dårlige. Spørsmålet som stilles mest: Hva skjer med Chelsea? 140 tegn er ikke nok til å analysere situasjonen, så jeg prøver meg heller her i noen punkt.

Overgangsvinduet

Vi begynner her fordi dette er den beste måten å påvirke og endre et lag på. For Chelseas del var det ikke en super sommer i motsetning til den vi så i fjor. Det sies at Mourinho ba om at styret skulle kjøpe Gareth Bale, John Stones og Raheem Sterling.

Hadde disse ønskene blitt innfridd, hadde nok laget kjemper i toppen i dag. Det er mitt første punkt. Hvem som har skylden for de svake kjøpene, er ikke godt å si siden dette er noe manager, sportsdirektør og styret med eier gjør sammen.

Det man trygt kan si er at det har manglet sentrale kjøp som kan gå rett inn på laget eller gi de som allerede er der konkurranse. I fjor var førsteelleveren blottet for konkurranse. De samme elleve spilte hver kamp og ble kun satt ut ved skade. Man kan godt si at Chelsea er en tittelvinnende tropp, men uten konkurranse på treningsfeltet, spiller det liten rolle.

Lang ferie

Mourinho valgte å gi spillerne ekstra lang ferie. Alle vet at med Mourinho handler det om tillit. Eden Hazard og Diego Costa er eksempel på to som dro den litt for langt og tok en sex on the beach for mye i sommer. Her kan også Mourinho kritiseres for lite gjennomtenkt oppkjøring. Laget stilte uforberedt fra start.

Summen av disse to faktorene spesielt tror jeg påvirker mye av dagens situasjon. Det vi ser er spillere som blir satt ut av laget, men som ikke hever seg til neste kamp. Andre er i for dårlig form, og kombinasjonen av dette blir til en røre som gir syv tap i ligaen.

Det vanligvis så trygge defensive laget, vakler nå utfor stupet hver gang de har ballen. Det er ingen effektivitet i spillet. Gløden etter å vinne ballen tilbake er borte. Og som jeg har påpekt mye på Twitter: Chelsea avslutter for lite og slår nesten aldri innlegg.

I stedet ser vi at Costa møter på hjørnet av 16-meteren med ryggen mot mål. Eller han får ballen feilvendt på 30 meter. Når ballen omsider har fått ballen rundt på kant er det ikke en kjeft å spore i feltet. Fotball er enkelt, og jeg tror Chelsea ville ha skapt flere sjanser og scoret flere mål dersom de bestemte seg for å gjøre ting enkelt og få den fordømte ballen inn i boksen. Der har de angrepsspillere som er overlegne typer som Ryan Shawcross.

Marginer mot

Alle som har spilt fotball vet at det handler om mye psykologi. Ingen liker den som klager på dommerne (bare spør Mourinho), men det skal sies at det dommerstanden i England, som etter mitt syn er veldig svak i disse tider, gjør ikke ting enklere.

Jeg skal ikke gå så langt som å kalle det en kampanje (eg vet, jeg vet, jeg tar av aluminiumsfoliehatten når jeg går ut døra), men jeg har noen scenarioer.

– Hva om Charlie Adam hadde fått gult kort for viljehandsen i helga? Hva om han med dette gule kortet også hadde fått et til da han brukte albuen i hodet på Nemanja Matic?
– Hva om Ryan Shawcross hadde fått det røde, som han faktisk kunne ha fått, for å ha albuet Costa med vilje?
– Hva om Chelsea fikk straffespark da Butland tydelig hindret Loïc Remy?
– Hva om Lucas Leica hadde fått sitt andre gule kort?
– Hva om Charlie Adam (igjen) hadde fått rødt kort for å ha stupt inn i Willian i ligacupen?
– Hva om dommeren hadde gitt Nemanja Matic denne andre sjansen som Leiva og Adam fikk mot West Ham?
– Hva om Fabregas hadde fått det klare straffesparket i bortekampen mot Dynamo Kiev?

Disse seks kampene, som har gitt én seier, kunne sett annerledes ut. Og merk dere: kunne! Det verste jeg vet er fans som sier ting deres lag garantert ville vunnet om disse tingene hadde vippet andre veien, men det er det ingen garanti for. Chelsea spilte med ti mann mot Barcelona og holdt unna. Det er lov å spille stygg fotball.

Hva gjør så disse, i mine øyne store, men for mange små tingene med en fotballspiller. Har du spilt fotball selv, vet du godt hvordan du reagerer. Jeg reagerer med å løpe for å få ut aggresjonen. Jeg har gått ned tre-fire kilo i høst. Det er ikke kødd.

Vi vet alle at ting går for og imot, men i det siste har det vært voldsomt. Og så det er sagt: Dette er ikke årsaken til at det går dårlig, men en del av det store bildet. Også jeg ser at Chelsea ikke spiller god fotball, men hvorfor bruke tid på å påpeke det opplagte?

Dette tror jeg virkelig at styret ser. Jeg tror de ser dette og innser at ikke alt er Mourinhso feil. Jeg tror de ser at de kunne bidratt med bedre kjøp i sommer. Jeg tror de ser at spillerne og fansen stiller seg bak manageren til tross for at media gjør de de kan for hente klikk.

Det er i alle fall det jeg ser. Og på bakgrunn av dette ønsker jeg at The Special One forblir i Chelsea.

Hva mener du?

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Reiseshop

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.