På en torsdag: Regelrydderi

Tilbakespillsregelen. Bosman-dommen. Videodømming. Noen ganger skjer det store omveltninger i fotballens fundamentale regler. Her er forslag til noen litt mindre regelendringer.

FOTBALL. Det viktigste av alt det uviktige. The beautiful game. Men langt fra perfekt. Mye kan strømlinjeformes og skjerpes for at vi alle skal få en bedre fotballopplevelse.

DESSVERRE ER mange regelendringer av den krevende typen. Bare innføringen av mållinjeteknologi tok en haug med prøveprosjekter, er kostbart for klubbene å innføre og er i det hele tatt en ganske omstendelig prosess. VAR holder man fremdeles på å finne ut hvordan skal fungere.

Men det er mulig å gjøre endringer. Faktisk er det bare noen uker siden The International Football Association Board (IFAB), som er de som bestemmer reglene i fotball, endret på småaspekter ved spillet.

  • Spillere fra angripende lag skal for eksempel holde seg én meter unna defensiv muren, for å ikke forstyrre eller brøyte unna spillere. Branislav Ivanovic må jo være glad dette ikke var en regel i hans storhetstid.
  • Ellers har de skjerpet den uforståelige handsregelen, blant annet for å unngå at forsvarsspillere har hendene på ryggen hele tiden – noe som vel må glede nevnte Ivanovic.
  • Fra og med neste sesong må spillere som byttes ut gå ut av banen nærmest der de er, og ikke teknisk sone.
  • Det kan bli dropp dersom dommeren forstyrrer spillet.
  • Keeper behøver bare ha én fot på streken når et straffespark blir tatt – noe de vel aldri har hatt noen gang uansett.

ALT DETTE VISER at fotballmyndighetene har mulighet til å endre ting hvis de vil, selv om inngripener som VAR og sånt tar tid. Her er derfor Alpertons forslag til enda noen ørsmå, løvtynne regelendringer som vil garantere radikale forbedringer av fotball:

Straffesparkkonkurranse skal fullføres uansett

Er straffespark rettferdig? Kanskje ikke helt, men vi kan jo ikke spille fotball i det uendelige heller. På et tidspunkt må man bare slutte å spille og bli enige om at man er like gode i åpent spill. På tide med noe annet. Men kunne det vært mer rettferdig? Det lønner seg angivelig å skyte først. Dette har man forsøkt å fikse på med såkalte ABBA-straffer (at det laget som må skyte som nummer to, får skyte to på rad), men det finnes en mye enklere måte å jevne ut forskjellene litt: Sørg for at straffesparkkonkurransene alltid må fullføres. Si at lag én scorer på første straffe. Lag to bommer på sin første. Da står det altså 1-0. Ny runde, lag én treffer, lag to bommer. 2-0. I tredje runde scorer begge lag, og det står 3-1. Hvis lag én nå setter sin fjerde straffe, er konkurransen over. De vinner 4-1 på straffer. Men lag to burde fått sjansen til å skyte sin fjerde. Det er mye verdigere å tape 4-2 enn 4-1, det skjønner alle. Dette krever minimalt med regelendringer, det krever bare at fansen til lag én klarer å oppføre seg mens lag to forsøker å høste trøstepremien sin. Man kan vurdere om begge lag alltid burde skyte fem straffer, men det kan kanskje føles litt tungt for laget som tapte allerede etter tre spark, så akkurat på dette området får man føle seg litt frem.

«Italienske» spillernummer forbys

I skrivende stund er Dinamo Kievs startoppstilling ikveld usikker, men hvis vi forutsetter at manager Khatskevitsj prøver seg på mye av det samme som for en uke siden, betyr det at Willian og Marcos Alonso skal prøve seg i duell mot Tomasz Kedziora. På ryggen hans står det Kedziora 94. Det er året spilleren blir født, men hvorfor keeper Denys Boyko får lov til å gå med 71 på ryggen når han åpenbart ikke er 47 år er en gåte. De høye herrer i Serie A har latt det skli helt ut med spillernumre som nærmer seg 100-tallet, men sist jeg sjekket var det bare 11 spillere på banen og 25 i en tropp. La gå at en brutto A-lagstropp er noe større, så burde spillernumre kunne slutte på 30-tallet et sted, kanskje noen slengere opp på 40-tallet. Men over 50? Aldri. Få det vekk. Gult kort til de som prøver seg.

Gult kort til spillere som er nær ballen etter å ha pådratt seg frispark

Det er ikke lov å sparke bort ballen i sinne, men å løfte den opp, bære den ti meter nedover banen og så kaste den fra seg er liksom tillatt. Har du vært så dust å takle en spiller i knehøyde, får man akseptere at laget hans vil dra fordel av ubalansen som et frispark midlertidig kan føre til. Fra dommeren blåser til spillet er satt i gang, er det kun det angripende lag som kan røre ballen. Dette er nok en regelendring som ikke nødvendigvis vil slå så heldig ut for spesielt mange lag, men da får vi ryddet opp i noe som bare tar tid, og som er irriterende. Få det vekk!

IKKE gult kort ved feiring

Fotball er glede. Det skal i hvert fall være det, selv om den fordeles ujevnt i tid og mellom lag. Det var mer glede på Stamford Bridge da Tottenham ble slått 2-0 enn da City satt inn 6-0, for eksempel. Men fotball burde ha noe med glede å gjøre – men tydeligvis bare i passe mengder. For man blir nemlig straffet med gult kort av «overdreven feiring». At politiet slår ned på «overdreven feiring» på 17. mai kan man forstå, men at en spiller ikke kan ta av seg litt tekstil når hun eller han har satt inn en avgjørende scoring, er fotballmoralisme på sitt verste. Noen har sagt at dette bunner i et afrikamesterskap for unge som gikk helt over styr, hvor alle tok av seg plagg hele tiden. Andre har spekulert på om det kan være draktsponsorer som helst vil ha litt uttelling for milliardkontrakten sin, og som har pushet på for å tvinge ut det at spillere feirer uten drakt. For å få til det, måtte sikkert The Powers That Be kalle draktavkledning for «overdreven feiring» og slå ned på det – og da tok man med seg mye annet i fallet. Uansett: Få det vekk! De gule kortene altså. Mer avkledning og outrerte feiringer!

Tullet om at kamper blir viktigere utover i sesongen

OK, i cupturneringer kan man kanskje innvende at kamper sent i sesongen er viktigere enn de som kommer tidlig – men på en annen side, vinner man ikke runde tre i FA-cupen, vinner man ihvertfall ikke runde åtte. Men regelendringen gjelder altså først og fremst liga. Det er sjelden vi hører om sekspoengere i august, men poengene man tar fra Arsenal, Tottenham og annet ræl på høsten, er like mye verdt som de man knabber fra dem i april. Men ikke ifølge Pressen. Vanskelig å si hvem som burde få gult kort for sånt, men noen bør definitivt få det. Få det vekk!

Managere har lov til å insistere på at spillere skal byttes ut

Øvrig forklaring burde ikke være nødvendig. Få de vekk. Fra banen. Om så med båre og seletøy.

Mer struktur i flyteblåsingen

Dommeren blåser i fløyta én gang når han dømmer frispark eller andre forseelser og når han setter i gang kampen. Blir det tumulter eller spilleropprør, blåser han gjerne mange støt for å markere at «her kommer jeg!» Men når første omgang blåses av, skal dommeren blåse to ganger. To like lange støt. Og når kampen er over, skal det blåses tre ganger. Dette har tilsynelatende sklidd helt ut de senere årene, og det blåses gjerne tre ganger når det er pause. Det glade vanvidd - og at dette har fått gå umerket så lenge er overraskende, men det er på tide å ta tak i. Unntakene får bli hvis man skal ha ekstraomganger – da blåses det to ganger ved full tid, og tre ganger når ekstraomgangene er over. Straffesparkkonkurranser er som kjent ikke åpent spill, og er ferdig av seg selv når ALLE LAG HAR SKUTT LIKE MANGE STRAFFER. Gult kort til dommer hvis han driter seg ut, naturligvis.

Ha en blå helg!

- Alperton

0
0
0
s2sdefault

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Ving - Fotballreiser

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.