Chelsea Supporters Norway håper at flest mulig ønsker å ta turen over "dammen" for å se vårt kjære lag spille på Stamford Bridge. Det er flere som har vært over, og noen av disse ønsker å dele opplevelsene med dere. Her er et av bidragene.

"Jeg er vanligvis ikke veldig glad i småturer til utlandet, kun for å gå i butikken og se på klær som man faktisk kan finne på Karl Johan. Dette var riktignok ikke en vanlig sightseeingtur til London, men en tur til i mitt tilfelle det aller helligste. Stamford Bridge.

Turen var planlagt i god tid, og billetter var bestilt. Ikke akkurat en billig avtale, men dette var før jeg visste om CSN flotte tiltak med kampbilletter til en billig penge. Kampen vi hadde valgt oss ut, jeg og fattern, var Chelsea-Stoke 17 januar. Fattern som ifølge seg selv, var stor Stoke fan på 70-tallet, men som i senere tid er blitt mer en hobby supporter, gledet seg også til kampen. Men ikke i nærheten så mye som meg. Mitt første møte med Chelsea live, det skulle bli fantastisk deilig. Og taktisk nok hadde vi valgt Chelsea-Stoke i den tro at kampen skulle bli en tur i parken for Chelsea. Som de fleste sikkert har fått med seg, ble den ikke det.

Vi ankom London sent fredag kveld, og lite ante jeg om hvor trang t-banen i England skulle vise seg å være. Det hjelper heller ikke å være 1.95 cm høy, med krummet nakke i over en halv time. Lørdagen gikk for det meste med til å gjøre seg klar til kamp. Vi startet med en typisk engelsk frokost, med hauger av bacon og egg. Før vi dro av sted til kamp. Kampstart var 16.00, men jeg ville for all del ikke komme for sent. Så vi dro klokka ett. Jo nærmere vi kom Fulham, jo flere blå supportere møtte vi på veien. Det var vel faktisk flere supportere på t-banen enn det er på Ullevål under en Lyn kamp. Og dette var 3 timer før kampstart.

Før kampen skulle også pubene oppleves. Og som jeg hadde blitt fortalt, var So Bar stedet å være før kamp. For en stemning. Heldigvis hadde ikke fattern tatt på seg Stoke drakt, da hadde det fort blitt bråk. Vi hadde billetter til West Stand Upper, selv ønsket jeg meg plasser på Matthew Harding, eller The Shed, men slike plasser er vanskelig å få tak i når man bestiller fra reiseselskap.

Før kamp kom også den forferdelige nyheten om at Joe Cole var ute for resten av sesongen. 16 tyskere hadde fått plass foran oss, om de var supportere av Chelsea føltes litt uklart. Men det var ingen tvil om at Ballack, han hadde status. De gikk uheldigvis for dem, 5 minutter før kampslutt. Kampen startet, og Chelsea hadd e som ventet ballen mye. Noen gode sjanser ble det også i første omgang, men Sørensen sto godt i Stoke målet.

Andre omgang, startet som første slutten. Fullstendig Chelsea dominans. Men etter 60 minutter, dukket Rory Delap opp, og noe enkelt ga Stoke ledelsen. Stemningen i bortelagets sving, var virkelig noe å beundre. Meldingene begynte også å tikke inn på mobilen. ”Dette var vel verdt turen eller?”. Det skulle vise seg å bli det.

Enkelte supportere forlot stadion, noen minutter før slutt. Jeg for min del har ikke noe imot at sånne supportere forlater stadion. For godt. De gikk glipp av Di Santos heading til Belletti og i mål. Jubelen var vel mer eller mindre et lettelsens sukk. Men uavgjort var fortsatt ikke godt nok. Det skulle bli mye bedre.

90+4 viste klokka. Det var da alt eksploderte. Frank Lampard, sin 400 kamp for Chelsea. Kunne det blitt noe bedre? Et knallhardt skudd, med venstre, via Ballack og rett i mål. Man skulle tro vi hadde vunnet serien, sånn som folk jubla. 2-1 mot Stoke, var det så viktig da? Det føltes i hvert fall utrolig viktig der og da. Og gud så deilig. Og når ”One Step Beyond” ble spilt etter kampslutt var det noen utrolige scener. Scener man mest trolig aldri vil glemme. Engelskmenn som omfavnet hverandre av ren glede. Trommehinnene til både meg og fattern fikk kjørt seg på So Bar etterpå.

Dagen derpå var stemmen borte, men ikke lykkerusen. Vi besøkte St. Pauls katedral dagen etterpå, og ironisk nok var presten Stoke supporter. Og som han sa: ”I thought we had them”, der tok du så inderlig feil!"

Dette bidraget er sendt inn av Morten Scheie.

Har du historier du ønsker å dele med resten av medlemme i CSN? Send de inn til meg på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen