Chelsea spilte nærmest symfonisk i 1. omgang mot Aston Villa. Brasiliansk fotball på sitt beste var det. Til helgen er det klart for landslagene. Stabæk spiller mer som Ole Ivars desverre, og engasjementet for landslagene er dalende, ikke bare her i Norge. Likevel Platini sier: " Vil du ha et Liverpool som eies av en arabisk sheik, med en manager fra Brasil, og med 11 spillere fra Sør-Afrika?"

Ja, svarer de i Liverpool, før de skjønner at Platini ønsker seg svaret nei. Hvorfor skulle fansen deres være opptatt av det? I dag eies jo Liverpool av to amerikanere, har en spansk manager, og har nesten ikke engelske spillere. De er jo nesten mere populær nå enn før, til tross for at de aldri har vunnet PL, og at deres mest lojale fans er fra begynnelsen av 80-tallet.

Krisen svinger over oss i disse dager, og vi opplever å være i samme "båt", uansett hvor vi bor i verden. Globaliseringen har virkelig gått i megafart i de siste årene, - til glede og til sorg. Det er ikke mulig lenger å skjerme seg, og vi nyter vel også; - alle disse mulighetene det gir oss. På nettet er vi sammen uansett hvor vi bor, vi kan reise over hele verden stort sett hele året rundt, vi lærer andre kulturer å kjenne nesten hver dag, og ikke minst vi elsker vårt fotballag. Et fotballag som kan være fra hvor som helst i verden. Når jeg her på Lørenskog følger mitt kjære Chelsea, følger min eldste datters kjæreste, skotske Adam i London, med sitt kjære Juventus. Det er ingen grenser lenger liksom.

Men allikevel hvor glade vi er i landet vårt, alle vi som bor her i Norge. Ingen skal si noe annet; - bare vi slipper å se den norske fotballen. Etter mange års forsømmelse av det tekniske aspektet av spillet her hjemme, er det med begeistring vi ser på våre lag i England, Spania og Italia. Mens våre norske spillere stort sette treffer med 1 av 5 pasninger, ser vi at våre sjelden bommer med pasninger i det hele tatt. De nærmest "skyter" pasninger hver gang; - noe som krever enorme tekniske ferdigheter både av pasningslegger og pasningsmottaker. Vi opplever så mye med våre utenlandske lag. Vi får et felleskap i en annen kultur, og vi får mange flotte supre reiser.

Vi norske Chelseafans har etterhvert fått mange venner i London. Vi elsker Londonlivet, pubene, og nyter en Old Speckeld Hen i et trivelig felleskap. Vi har lært oss å sette pris på: Real ale, Real people, og Real atmosphere. Vi lar oss begeistre av hurtig og flott spill, og vi blir med i den lidenskapelige stemningen som skapes på Stamford Bridge. Vi sover om natten, og våkner opp med bildet av Stamford Bridge en kampdag; - og vi vet at livet er herlig, dere.

Kort sagt: - fuck landslagene, - vi elsker Norge, - vi gleder oss til neste kamp mot Boro, - og vi ser ikke på landskamp på lørdag. --- OK; - innrøm det; - du ser nok på England på lørdag i stedet for på Norge.

Ha ei flott helg; - og tvi,tvi og lykke til Norge - i Skottland.