Den blå drakta di liksom skjelver frydefullt der den henger i skapet. Det lyser av forventninger i den nydelige blå fargen, og drakta nærmest "tripper febrilsk" i påvente av at du skal ta den på deg. Du skal se Chelsea-Manchester United på søndag. Kan det egentlig bli bedre?

Vi møter et Unitedlag som har hatt en dårlig start på sesongen, og som nok vil være svært sulten på en seier mot oss, som eh, eh......... når var det vi tapte på hjemmebane sist igjen?? Ferguson raser over at Terry slapp karantene, mens United sin Vidic fikk karantene, og vel så det. Ja, alt er som det skal være, slik rett før de to rivalene braker sammen til toppkamp. 

Det er torsdag kveld, og det stunder mot helg og selve "kampen". Vi skal se det ypperste det er av toppfotball i verden i dag, og på den ene banehalvdelen står vårt blåe Chelsea. Fantastisk! Vi er i god form etter et par flotte kamper igjen, og vi er stinne av selvtillit. Så flott et tidspunkt det er å møte United på nå. Minnene strømmer på der jeg sitter, og Moskvaminnet er ikke påtrengende lenger. Nei, - nå husker jeg 5-0 seieren i 98, og ikke minst 3-0 seieren 29/4-06, da vi samme dag også ble vinner av Premier League. Jeg var tilstede på Stamford Bridge den dagen , og jeg var med på den blå festen som varte og varte, Ja, - det er akkurat som om jeg er der enda. Det går frysninger gjennom min kropp; - festen som begynte på Stamford Bridge og som endte på Earl's Court, -- jeg vet den endte der, men når??

Ah, ah - jeg er inne på Stamford Bridge igjen i mitt hode, men nå er det blitt søndag, og spillerne løper ut på banen. På trenerbenken er det et nytt fjes, ser jeg. Det er jo Ray Butch Wilkins,- jo; - vår gamle storspiller fra 70-årene. Vår flotte midtbanestrateg - to ganger årets spiller, både i 1976 og 1977, og enda er han vår yngste kaptein gjennom tidene. Bare 18 år gammel var Ray da han ble kaptein på Chelsea. Det overblikket, og de langpasningene, - han hadde , - ja; - han skulle bli vår nye Alan Hudson, Ray - men det var før den dårlige økonomien i Chelsea ødela alt.  Ray sitter på trenerbenken hos oss på søndag. Hvor fantastisk det er, at det ble han som erstattet Steve Clarke som trener. Steve som ble årets spiller i Chelsea i 1994, byttes altså ut som trener med Ray Butch Wilkins, som ble årets spiller i Chelsea i 1976 og 1977. Kan det bli bedre? Det skal bli artig å se deg tilbake, Ray - velkommen skal du være. Du debuterer jo som trener mot nettopp det laget du ble solgt til i din tid - Manchester United. Men du ble aldri deres, Ray - du har alltid vært vår.

Hardhausen Ron Harris fra det store 70-laget, som spilte enda på slutten av 70-tallet, da Ray Wilkins ble solgt fra Chelsea, skal ha sagt da salget av Wilkins ble kjent, til daværende formann Brian Mears: "når skal du hoppe?" - "Hva mener du Ron", sa Brian Mears: "når skal du hoppe fra taket i 6 etasje", svarte Ron. Med salget av Ray Butch Wilkins som den gangen ga hardt tiltrengte penger til klubben, begynte den virkelige sportslige nedturen for Chelsea.

Nå er vi toppen igjen, med Ray Wilkins på trenerbenken, og med Ron Harris som æresgjest på tribunen. Vi skal spille mot United, vi blå. Vi er hjemme, og vi bare skal slå dem; - ikke sant, Ron Harris; - ikke sant, Ray Wilkins. -- Ikke sant, du; - du, - du; - vi slår dem. Ha en kjempefin blå helg. Vær stolt over klubben din. Husk å ta det litt rolig på lørdag. Dette blir tøft. Hilsen meg!