Jaggu gjør det det. Vi slår topplag igjen. Som seg hør og bør. Back to normal!

På en torsdag-spalten har vært litt fra- og til i det siste, akkurat som Chelsea. Litt ustabile, akkurat som Chelsea. Ikke vært helt på hugget, akkurat som Chelsea. Levert litt ujevnt, akkurat som Chelsea. Men, tror og håper vi, nå skal vi levere varene igjen og igjen til langt ut i mai, akkurat som Chelsea.

For at Chelsea er i ferd med å bli friskmeldt, det er vi vel alle enige om. I tirsdagens kamp mot Manchester United så vi det hardtkjempende Chelsea vi liker så godt. Masse å glede seg over. Frank Lampard, hjernen i laget, stadig på vei oppover. Michael Essien, dynamoen i laget, stadig på vei opp og frem. Ramires, hjelpemotor og stadig mer engelsk-brasiliansk i stilen. Og Zirkov,..coilen i laget (Hva gjør egentlig en coil? Noe med elektrisitet..?) gnistrer(!) lovende. Og David Luiz, herre min hatt, for en spiller! Her snakker vi turbo, hestekrefter og direkte innsprøytning. Litt rusk i forgasseren, men her har vi virkelig kvalitet. Limited edition.

Ligalederen fikk omsider møte de regjerende mestere, og endelig fikk de ordentlig motstand. Det resulterte selvfølgelig i 0 poeng, og like selvfølgelig surmuling fra Sir'en, sedvanlig klaging på dommeren og på hvor urettferdig laget hans behandles. Ha-ha. -Særlig! For å si det som barna mine, som var sent oppe og så på kamp, ville ha sagt. -Særlig! Og det betyr vel omtrent; -Er'u blind eller? Eller som vi ville sagt i min barndom; -Du juger så du trur'e sjæl! Felles for alle disse utbruddene er at de beskriver en forvirret person med fordreid virkelighetsoppfatning. -Dette fortjente vi ikke, sier Ferguson. Statistikken sier derimot; Skudd på mål 7-2 Chelsea. Skudd utenfor 8-4 Chelsea. Blokkerte skudd 5-3 Chelsea. Cornere 10-2 Chelsea. Man kan innimellom gå på fortvilte og urettferdige tap med slike statistikker i sin favør, men det er drøyt å påstå at en taper ufortjent med den samme statistikken mot seg. Men skotten raser og skylder på dårlige dommere, ufine motstandere og urettferdige avgjørelser uten å se i egne rekker på albue-Rooney, knotteriknehøyde-Scholes, snubleogholdesegforansiktet-Nani eller dusinvis med billige lettkjøpte straffespark.(Noen som husker Ronaldo?)

Jeg er usikker på om Ferguson uttalte seg etter Chelseas klassiske 5-0 kalasseier mot United i 1999, men om han gjorde det, noe han trolig gjorde, så var nok også det tapet både urettferdig og ufortjent. Og helt sikkert dommerens skyld.

TV2's dekning av kampen var, som foventet og som så ofte før preget av deltagernes dårlig skjulte sympati for United. Den viderefører på en måte TV3's kritikkverdige og uutholdelige bruk av "vi" i omgang med Manchester United og Rosenborg i deres tidligere dekning av Champions League. Men det har tross alt bedret seg, og vi får håpe på flere blå rundt bordet etter hvert. Kommentator Øyvind Alsaker er ikke så aller verst, og i tirsdagens kamp sa han noe også jeg har bemerket. Faktisk gjentatte ganger siden i høst. -"Manchester United skiller seg fra Chelsea ved at de har mer bevegelige spisser". Jeg synes det er nettopp der vi har slitt. Spissene våre lunker rundt og venter på at ballfører skal finne på noe. Det er ingen som tar et løp for å åpne opp for andre. Vi er altså i Drillo-terminologi ikke så gode uten ball. Og det mens vi selv har ballen..!?

Noe av det Chelsea-legende Tore Andre Flo var best til, foruten å drible og score en masse mål, var å gjøre andre gode. Han var svært god uten ball. Ikke først og fremst i gjenvinningsfase og den slags, Drillo-stuff som det er nærliggende å tenke på. Neida, han var dødsgod uten ball når vi lå og passet ballen rundt midtbanestreken. Plutselig og uventet kunne Flo starte et kvikkt diagonalt løp og dra med seg halve forsvaret eller fler. Dette ga åpninger og rom for andre. Med ett fikk Zola god plass, og kunne motta ballen, dempe den pent og skru den utagbart opp i krysset, eller eventuelt tre den igjennom til Flo, som, med halve forsvaret eller fler etter seg, kunne skru den opp i motsatt kryss. Simple as that! Dette må jo Ancelotti se..!? 

Og da kan resten av sesongen bli en fest.

XL-1 og Rett i Koppen..  

Come on Chelsea!