De mange ryktene om at Chelsea FC var i ferd med å kjøpe nye gåstoler til de eldste spillerne sine (de fleste) og at dispensere med rullator-olje skulle settes opp et utall steder på stadion og i nære havstrøk rundt Fulham Broadway, falt plutselig til jorden.

Borte (sic!) mot Bolton Wanderers løsnet det endelig. ”The Pensioners” løp og beveget seg plutselig som om de var i sin beste alder. Endelig lignet Chelsea på seg selv. Hva som utløste det hele er ikke godt å si. Carlo og Terry hevder det er godt arbeid på Cobham. Kanskje det like gjerne var lukten av Scums som ble for påtrengende? Old Trafford ligger jo bare noen lange steinkast unna Bolton.

Det var ikke en strålende fotballkamp fra de blås side, men det var godt håndtverk hele veien, bortsett fra de første fem minuttene, da det så like ubehjelpelig ut som i altfor mange kamper denne vinteren. Forsvaret var solid. Det var god intensitet i presset når Bolton hadde ballen. Ramires fortsetter utviklingen og blir bare bedre og bedre. Kanskje beste midtbanespiller i denne kampen? Det var mange gode glimt i angrepsspillet også. Rytmen satt bedre enn på lenge. Bevegelsene var flere og hurtigere. Drogba og Anelka så ikke lenger ut som pleiepasienter, med eller uten malaria. Avslutningene var såpass gode at det ble fire mål. Ja, det var et understatement: Drogbas mål var av superklasse. Veldig likt skåringen mot Everton for noen år siden. Mye tyder på at toget atter er på skinnene.

Ikke en gang følte jeg behov for å slenge dritt til gutta, der de blafret over TV-skjermen. Ok, en gang da, de nevnte første fem minuttene. Ellers ikke. Tvert imot ble det jo en god del å juble for. Mer enn på altfor lenge. Dermed har jeg gått og humret siden mandag kveld.

Jeg var over og så seieren 2-0 mot Blackburn også. Gutta sprudlet ikke på samme måte i den kampen. Og sjelden har jeg opplevd en tausere forsamling fotballfans enn de som så kampen sammen med meg på Matthew Harding Upper. Unntaket var da skåringene kom. Stor jubel selvsagt, men ellers var frustrasjonene i supportergjengen tydelige under kampen. Desto deiligere å høre bortefansen dominere på Reebok på mandag.
Vi satser selvsagt på at ”de gamle” holder ut denne sesongen også. Vi får håper at ervervelsen av David Luiz går i orden i dette transfervinduet. En unggutt med så ekstreme kvaliteter vil gi ”gamlingene” et løft ut sesongen. Seriegullet ser rimelig vanskelig ut i år. ManU vinner jo kamper de ikke fortjener å vinne, som mot Blackpool på tirsdag. Og som vi alle vet er kjennetegnet ved vinneren av Premier League at man vinner også på en dårlig dag. Men tredjeplassen er absolutt mulig å erobre, trolig også andreplassen. Champions League-plassen må sikres, helst uten kvalifiseringsrunder. Og så skal det spilles to kamper mellom Chelsea og ManU. Seire i de to kampene vil gjøre ligamesterskapet vidåpent igjen ….

Everton i cupen til lørdag blir vanskelig, men overkommelig. Kan vi være med hele veien fram mot Wembley? I år igjen? Jeg kjenner at optimismen er i ferd med å vende tilbake. Jeg tror jeg rett og slett avbestiller nye gåstoler. Både for meg selv og laget.

Come on Chelsea!

Les også andre På en torsdag artikler.