Skriveriene om John Terrys og Ashley Coles utenomsportslige problemer har fylt avisspaltene de siste ukene. Noe lærdom må vi da kunne trekke ut av disse sakene?

Jeg har ihvertfall trukket noen krystallklare konklusjoner for egen del. Ikke for alt i verden vil jeg oppleve samme lurveleven som våre gutter har opplevd.

Først og fremst: Det er helt slutt på å omgås undertøysmodeller. De kan medføre mye ugreie, i hvert fall om det er sex involvert. Også uten sex er jeg helt sikker på at de kan skape problemer. Derfor har jeg lovet meg selv: Aldri noe slags forhold til slike. Nå er det vel – for å være helt ærlig – ikke så veldig mange undertøysmodeller jeg omgås til daglig. Faktisk er det vel ingen jeg kan peke på, som jeg kjenner eller har kjent de siste tretti år, som jeg tror har dette spesielle yrket. Men skulle jeg bli kjent med en slik, vil jeg umiddelbart avvise vedkommende og be henne dra dit pepperen gror. Eller noe sånt. Til nød kan jeg vel  tillate meg å fortsette og smugtitte på undertøysdamene i gratiskatalogene som ramler ned i postkassene? Helt fanatisk får man ikke bli.

Det andre løftet jeg har gitt meg selv er at jeg ikke under noen omstendighet skal sende MMS-nakenbilder av meg selv til mer eller mindre fremmede kvinner. Jeg vet ikke om de ville ha godt av det. Hadde jeg vært liten og tynn som herr Cole, kunne det kanskje gått an. Når man er så liten kommer motivet (kroppen hans) nært nok til at man kan se noe på mobilskjermen. Men min kropp har etter hvert nådd et omfang jeg er fornøyd med, takket være et langt liv med mye god mat, betydelige kvanta dårlig mat og altfor lite (sic!) godt øl. Problemet er at bildet må tas på en viss avstand for at vitale mål og strategiske steder skal komme med. Det blir utydelig. For utydelig. Dessuten får man ikke med de indre verdier. Det er heller ikke gitt at kona ville vært overbegeistret. Dermed: Jeg gjør det ikke. Det får være andres sport.

Men hva er alternativet, kunne jo en stakkar spørre om? Livet må jo bestå av mye mer enn det man ikke skal gjøre? Selvsagt er det riktig. Det handler derfor om å umiddelbart komme inn på riktig (Side)spor. Det sporet går til Stamford Bridge på lørdag. Der skal jeg ikke sitte sammen med en eneste undertøymodell, men sammen med min datter (som debuterer på brua mot West Ham). Jan Erik og Rune med barn er på tilsvarende tur og får fungere som anstand resten av helga. Dermed skulle undertøysmodellfaren være nullet ut.

De MMSene som skal sendes fra meg i løpet av helga vil være til familie og venner. Motivet? Vi får se. Jeg tror uansett de blir utydelige.

Come on Chelsea!

Les også andre På en torsdag artikler.