Jeg har hatt en ukes vinterferie på hytte på fjellet. Det blir det nok ikke noe av neste år, skal det være på den måten...

Den første nedturen var vel strengt tatt ikke en nedtur, kun lett personlig skuffelse over ikke å få sett kampen Wolverhampton - Chelsea. Seier til Chelsea rettet riktignok opp dette, og balansen var gjenopprettet for far og de tre barna i baksetet på vei opp de bratte bakkene mot Sollihøgda. Men det skulle ikke vare...

Et rødt (Hva ellers?) faresignal i form av en blinkende ladelampe lyste imot oss idet vi rullet over toppen og plutselig forsvant servoen så den tunge VW Caravelle ble usedvanlig tung på rattet. Ned bakkene mot Sundvollen dukket det opp enda flere røde djevler, hissig lysende varsellamper for abs-bremser og airbag, og med ett blåste det bare kaldluft fra varmeapparatet. Jeg skjønte at vi hadde mistet midtbanemotoren, dynamoen, og da vi svingte inn på bensinstasjonen nede ved Steinsfjorden giret automatgiret opp og ned på egenhånd og motoren kokte. Fullt anarki og totalt kaos. Dynamoen borte og elektronikken på bærtur. Midtbanemotoren borte og den finslepne samhandlingen satt ut av spill. -Hvor bliver Essien?  -Et kongerike for Makelele!

Fortvilelsen i baksetet var stor. Det selvskrevne førstevalget som kaptein på laget, barnas mor, den altoppofrende, pålitlige, solide, hardttaklende(!), ikke ulik Terry, på banen vel å merke, hadde meldt forfall og skulle komme etter noen dager senere. Som visekaptein, en familiens Lampard, var det tid for å ta ansvar, og etter a minimum of 60 minutes added time var vi på plass på lasteplanet til en Falken-bil på vei til Hønefoss. Etter noe mer tilleggstid var bilen plassert på verksted, og vi i leiebil med stø kurs for Nesbyen. Og etter tunge ekstraomganger kom vi oss altså på hytta, og til tross for ganske så slunken lommebok var optimismen igjen på plass.

Vinterferiens 2. kamp, møtet med Mourinhos Inter i Milano fikk jeg heller ikke sett. Hyttepalassene høyere opp i åsen hadde paraboler og sikkert flusst med kanaler å velge blandt, mens på utleiehytta vår var det i tillegg til NRK kun dansk og et bredt utvalg tyske kanaler. Tydelig tilpasset leiemarkedet, med gode muligheter for å følge med på tyske fremganger i OL-bob, men ikke Champions League fotball. Med tap og skade på Peter Cech var det kanskje like bra.

Neste nedtur, feriens 3. kamp, mot Manchester City på Stamford Bridge, på hjemreisedagen, fikk jeg heller ikke sett. Og igjen, viste det seg, var det muligens like greit. Meldingene som tikket inn på mobilen på vei hjem gjorde meg trolig til en både ukonsentrert og etter hvert noe hissig bilist, ikke bra noen av delene. Og Chelseas motganger i kampen, straffe og mål og utvisninger og usympatiske City-spillere, -heller ikke bra noen av delene.

I bakkene opp fra Sundvollen var det game over og jeg tenkte på den hassardiøse turen motsatt vei uken før. I min dystre sinnstilstand prøvde jeg meg på en tabloid betraktning av hendelsesforløpet og en søkt sammenligning med Chelsea. Som en The Sun-skribent, selvfølgelig helt ute av proporsjoner; -Over the top / -Nedturen har begynt / -Varsellampene blinker / -Rød fare / -Uten styring / -En kald vind / -Svikter laget / -Stor bekymring / Osv.., det er bare å fortsette. Her står skandalene i kø, og folket jubler. Ikke vanskelig å være tabloid journalist.

Men heldigvis, virkeligheten er en helt annen. På tide å se siste ukes begivenheter fra en mer positiv side:

-Vi vant på bortebane 2-0 mot Wolverhampton

-Vi tapte med ett mål, men scoret et bortemål i Milano, og det er ikke så gærent. (Vi må bare huske på, og det gjør vel alle nå, at 1-0 ledelse hjemme ikke er trygt..)

-SuperFrank (Han andre!) scoret 2 mål mot City og er på god vei mot sine årlige 20. What a man!

-At City vinner gjør at Liverpool blir hengende etter i kampen om 4. plassen. (He-he..)

-Sjansestatistikkene har vært gode.

-Vi leder fortsatt serien.

-Vi er med i Champions League.

-Vi er med i FA-cupen.

-Og hytteturen ble jo tross alt bra, da.

Nå har vi 3 kamper på Stamford Bridge og til helgen er det Stoke og FA-cup.

Og vi er dritgode!

Come on Chelsea!