Ute av Carling Cup. 120 lange minutter i beina for mange spillere noen dager før vi skal møte et sterkt Manchester City på bortebane. Psykisk nedtur for en unggutt som ble satt til å skyte straffe i sin andre kamp for førstelaget. Er dette starten på nedturen? Eller er det bare en blipp som vil bli grusomt hevnet førstkommende helg? Jeg har stor tro på det siste. Karakter i laget er en grunn. En annen er: Sidebackene!

I lørdagens kamp la Ashley Cole to millimeterpresise innlegg fra sin vingposisjon ved cornerflagget, og sørget dermed for tomålsledelse til pause. Slett ikke verst for en sideback. Cole har bare blitt bedre og bedre de to siste sesongene og ser ut til å stortrives med diamantformasjonen og det store ansvaret han har både offensivt og defensivt.

Da han hinket småskadet av banen i 72. minutt, ble han erstattet av tredjevalget Paulo Ferreira. Vår gode portugisiske venn benyttet sine 18 minutter til å kaldkvele Theo Walcott. Arsenals lynving fikk ikke til en eneste dribling, la ingen innlegg og fikk knapt nok til en støttepasning. Hver eneste gang var Ferreira raskest både i hjernen og med beina.

Vårt andrevalg – Yuri Zhirkov – kom ikke engang på banen mot Arsenal, men fikk spille mot Blackburn i går kveld. Jeg hørte radiooverføringen fra kampen og forstår at han var den skyldige for straffesparket på overtid. Likevel - han har mange av Ashleys kvaliteter. Fjerdevalget – brukt i pre-season – er Sam Hutchinson, som også har gjort sine saker bra.

På høyresida var Branislav Ivanovic svært nær å vinne ei stor champagneflaske, som Man of the Match. Mannen er jo råsterk i duellspillet, fantastisk på hodet i tillegg til å ha overraskende stor fart. Jose Bosingwa er hans største konkurrent og overgår godeste Branislav i det offensive spillet, men det er ingen tvil om hvem jeg foretrekker i kamper der vi må forsvare oss. Imidlertid har Joses skade satt ham ut av laget for en stund. Dermed vil det bli kamper for tredjevalget, som etter min oppfatning må være Ferreira. Juliano Belletti er enda et bra alternativ, selv om han har spilt best når han har blitt satt inn på midtbanen. De som ikke lider av korttidsminne vil huske at også Michael Essien har vært brukt med stort hell på høyrebacken tidligere sesonger.

Chelseas største problem denne sesongen – i større grad enn tidligere – er at de mange gode alternativene på sidebackene medfører at fantastiske spillere får altfor få kamper. Men jeg innser jo at alternativet – å ha for få gode sidebacker – er mye verre. Så jeg er innstilt på at problemet får bestå. Vi kan leve med det.

Det er deilig å se at Chelsea igjen opptrer som et lag. Det har de gjort i minst 20 av de 23 spilte kampene denne sesongen. Ikke minst har vi sett det på det defensive arbeidet. God organisering og topp innsats gjør at individuelle feil ikke får katastrofale konsekvenser. Noe å tenke på for Arsene Wenger? La bare vårt lususproblem på sidebackene vare gjennom julestria, Afrika-mesterskapet og resten av sesongen.

Nå er det bare å holde konsentrasjonen. Vi glemmer så snart som mulig Carling-skåla og går for gull i Premier League. Det er den pokalen som teller! Bare spør Liverpool.

Come on Chelsea!

Les også andre På en torsdag artikler.