Liverpool har blitt penere. Bysentrum er helt ombygget. Pent vårvær. God mat og godt drikke. Gode gamle Adelphi Hotel tilbød store rom og ok senger. Gerrard var gavmild. Anfield var stille, bortsett fra i den ene svingen, der vi blå supportere tok helt av etterhvert.

Som det heter. Og it ain`t over til' it's over. Det er ikke over før siste kamp er spilt. Og det er ikke over før siste spark på ballen. Det er ikke over før Paul Scholes har gått i dusjen.

Til tross for flott stemning, god pizza og – visstnok – en vanskelig quiz på Sidesporet lørdag ettermiddag: Vi tapte mot Tottenham Hotspur. Det var helt fortjent. ManU klarte noen timer tidligere å vinne over byrivalen takket være en skåring etter 93 minutter. Dermed er vi flere som sitter med følelsen av at ligagullet, som vi nesten hadde i lomma, kanskje gikk i vasken.

Vi har vært på tur igjen. Også denne gang gikk turen (-surprise!) til London. Ikke til vår kjære hjemmebane, men nesten...

Før påske var jeg ikke veldig optimistisk. 7-1 mot Aston Villa gjorde at smilet som hadde lurt seg frem etter Portsmouth-kampen, ble enda bredere. Og så kom påskeaften! Brede glis.

Kunne ikke la muligheten for en sånn overskrift gå i fra meg...