Solstad og 0-0

Alle som har fulgt Chelsea i Mourinhos periode vet at defensiv trygghet har vært lagets varemerke og fundamentet for å vinne fotballkamper og to seriegull. Vi har alle sett sjefens ansiktsuttrykk den siste tida, når den defensive tryggheten har vært fraværende. Et annet varemerke har vært å sette motstanderen under press, og tvinge fram feil som utgangspunkt for raske kontraangrep. Særlig vellykket var denne taktikken de to første sesongene, men vi har også sett gode eksempler i år, bl.a. i kampene mot Barcelona i CL. (Arsenals to cup-seire nylig mot vår motstander til helgen er vel også gode eksempler på strålende forsvarsarbeid og effektiv kontringsfotball?)

Angrep mot etablert forsvar er alltid mye vanskeligere å få til. Rommene å løpe og spille i blir trangere og spillerne er stort sett omringet av forsvarere. Millimeterpresisjon i løp og pasninger og teknikk i stort monn kreves for å lykkes. Det er kanskje ikke uten grunn at skudd fra distanse og innlegg mot en stor og sterk spiss har vært særdeles effektive angrepsvåpen for Chelsea, når motstanderlaget har ”parkert bussen” foran mål? Joda, vi har til tider hatt suksess med kjappe og tekniske vinger også.

Etter begredelige resultater i noen kamper, synes jeg at jeg kjente Chelsea igjen mot Wigan: defensiv soliditet, kombinert med press på motstanderen over hele banen gav fire mål for og ingen imot. Tre av målene var gavepakker på grunn av feil hos motstanderen og det siste ei Drogba-heading etter innlegg i boksen. Og Robben viste igjen hvilken eminent spiller han er.

Sitter trygt