Ingen kan vel score som vår Didier; - ja han er vår Didier, vår Drogba. Akkurat som Ossie var vår Ossie, vår Peter, vår Osgood. The King of Stamford Bridge, som døde her i vår, har fått en arvtager. Sterk, besluttsom, god på hodet, fantastisk teknikk har Drogba; - ja akkurat som det vi sa, - om Ossie. Vi elsker disse goalgetterne, for det er jo mål det handler om i fotball.

Fantastiske mål er det vi vil se. Vi vil gledes, imponeres av.... --- mål!!!!. Det tredej målet mot Everton, prøv du selv; - du ville ikke ha scora, du ville ikke ha scora - ikke en gang uten motspillere og keeper. Nei, - du ville ikke ha scora. Derfor blir vi så forbaska glade når det skjer. Ingen hadde trudd det heller, etter stangskuddet Drogba hadde. Ingen hadde trudd at han skulle bare snu seg på 35 meter og skyte i mål, --ingen hadde trudd det. Gledesdansen ble deretter, det uventede sånn helt ut i fra lufta, skjebnen kanske; - jeg må bare fortsatt gå den runden rundt Stamford Bridge når jeg er der borte. Nå skjønner du  hvorfor vi har overtro; - jo vi har den, fordi det tredej målet mot Everton virket som det fikk hjelp fra oven. Som de gamle grekerne mente, bringte gode idrettsprestajsoner utøvern over i det guddommelige. Drogba måtte ved det tredje målet mot Everton, nesten være i himmelen.

Wigan borte blir neste utfordring. Med haltende form for mange spillere, de nest beste spillerne lykkes ikke, men de som er på laget nekter liksom å tape. Kan dette gå bra? Sheva lykkes ikke, Wright-Phillips lykkes ikke, Kanu lykkes ikke; - og slik kan vi fortsette. Robben lykkes litt, men ser ut til å være i svært dårlig form. Gutter; - det er jul, vi må vinne dueller, vi må ha fart, vi må rett og slett spille bedre.

Håper du får mange fine kamper i jula, full score, og mange flott stunder. Jeg ønsker deg som leser dette, ei riktig god blå jul og et godt nytt blått år.

Come on you blues