Så du scoringen fra Frankie på tirsdag? Så du at han scoret fra en nesten helt umulig vinkel? Visste du at han på treningen rett før kampen, hadde øvd på akkurat dette? Ja - faktisk; - Frank Lampard øver etter at treningene er ferdig og de andre har gått i dusjen.  Det har han gjort siden han var guttunge; - blitt igjen etter at treningene var over, og øvd, øvd, og øvd. Da han kom til Chelsea var han litt usikker på om han kunne fortsette med det. Så en dag, så han at Zola gjorde det, og tenkte hvis Zola kan kan være igjen etter trening og øve, ja - så kunne han også gjøre det. 

Fantastisk har hans spill vært i de siste kampene. Legge merke til pasningene, legg merke til hvordan han snur med ball begge veier, legg merke til besluttsomheten, og legg merke til arbeidskapasiteten. Pasningene er på millimetern - både de korte og de lange. En god pasning skal minst sette en motspiller ut av spill slik Frankie gjør det nesten hver gang. Min påstand er at ingen gjør det etter ham i dagens fotball. Det ligger bare steinhardt arbeid bak. Kanskje er dog hans løp bakfra, når laget angriper,  det mest enestående med Frankie. Det blir umulig for et forsvar å forholde seg til etterhvert, og er en svært viktig årsak til at vi vinner så mye.

Jeg kunne ikke fri meg for denne innledningen på en prematchartikkel i akkurat denne uka, - på en torsdag kveld rett før vi skal møte Tottenham borte. Det var så moro, så moro på tirsdag. Vi viste at vi er et bedre lag enn Barcelona rett og slett. Men nå vender vi blikket mot søndag og kampen mot vår gamle erkerival Tottenham borte på White Hart Lane. En ny kamp venter, og som vanlig, vi begynner på null igjen. Vi får ikke med oss noe fra Barcelonakampen rent prestasjonsmessig inn i kampen på søndag.

Selv om Tottenham i dag ikke er blandt våre hardeste rivaler i ligaen, blusser gammelt nag opp igjen i disse kampene. Temperamentet er på topp, og taklingene blir noe hardere enn vanlig. Are you Tottenham in disguise, sang Chelsea-fansen 6/12-97 da vi slo dem 6-1 der på White Hart Lane. Kanskje kan vi synge dette igjen på søndag; - vi hadde hatt bruk for en del scoringer nå. United har jo scoret litt mer enn oss hittil. Spørsmålet blir vel heller om vi har kunnet omstille oss fra den fantastiske innsatsen på tirsdag, og at spillerne innser den utfordringen det er å dra til White Hart Lane. Heldigvis er det søndagskamp.

Spurs - følelsene i sving som vanlig

Jeg tenker tilbake på de mange tøffe kampene mellom disse lagene i 70-årene. Duellene mellom de to beste spissene i England den gangen - Peter Osgood mot Martin Chivers. Ossie var best - tenker jeg helt objektivt (he-he). På søndag blir det Drogba mot Mido. Begge er ikke så ulike de gamle superspissene, så spissoppgjør  blir det denne gangen også. På søndag tar jeg på meg nydrakta med Osgood sitt navn på ryggen, og går forventningsfull til Belfry.

Ha en riktig god blå søndag ettermiddag. Lykke til!