Jeg har vaert saa heldig aa faa meg billett til kampen paa Craven Cottage sammen med den harde kjerne av The Shed. Jett, - om jeg gleder meg. Kjoepte den nye drakta sist jeg var i London, med navnet til min kjaere Osgood bakpaa. Tenk, hadde det ikke vaert for Craven Cottage, hadde det neppe vaert noe Chelsea. Vaar formann Gus Mears hadde tenkt aa laane ut Stamford Bridge til Fulham da han kjoepte banen i 1904, men Fulham valgte aa beholde Craven Cottage - og dermed ble vaart kjaere Chelsea stiftet. Klubbene har ikke moettes mange ganger i den oeverste divisjonen gjennom historien. Bare i 17 av sesongene har vi moettes, og Fulham har bare slaatt oss en gang - nemlig ifjor.

En slags lillebror har Fulham vaert for oss. Vi har spilt for faa ganger paa det oeverste nivaa mot hverandre, til at de har blitt noen erkerival, og stort sett har det vaert fred og forddragelighet under kampene mellom fansen. Desverre ikke ifjor, da spillet hardnet til, og Fulhamfansen oppforte seg totalt idiotisk. Sprang ut paa banen og viste sine edlere deler, gjorde de. Vel, - det kan de gjoere i morgen ogsaa, bar vi faar de 3 poengene.

Det er fredagspils og mange besoekende paa puben "Brewery Tap" her i Luton. Masse folk, fin steming, ogsaa blant Lutonfansen som de sikkert er, alle andre her enn meg. Jeg  sitter her og nyter min pint, --- gleder meg slik til i morgen . Nyter det aa vaere her borte, nyter aa vaere "underveis"til kamp igjen, nyter denne fredgaspilsstemningen en fredag ettermiddag. Tenker paa - at det var litt artig at NRK's Arne Scheie hadde ringt meg for noen timer siden, og gratulert meg med artikkelen om Alan Hudson, som jeg skrev for vaart medlemsblad Chat'n. Litt stolt er jeg, der jeg sitter. Artig, at han tok seg tid til det.

Haaper du har det like fint, og at du faar ei riktig flott blaa helg.