To lyspunkter ja, Petr - Terry også

Det er lørdag 28. mars i 1979, og jeg er 22 år gammel. Jeg skal få se Nottingham Forest - Chelsea på TV. Det er ikke hver dag lenger, at vi kan se Chelsea på norsk TV. Vi lå helt sist i ligaen, og det var vel så godt som klart allerede, at vi kom til å rykkke ned. Det hadde gått så fort tilbake med oss, etter den flotte perioden på begynnelsen av 70-tallet. Det var liksom ikke noe å snakke om lenger på skolen at jeg var Chelsea-fan. Hadde inntrykk av at mange mente det bare var tilpass til oss. Alle seriøse eksperter og journalister hadde skrevet så negativt om oss bestandig. Vi var liksom  fotballens svar på Rolling Stones, - og PS! Rolling Stones var ikke populære blant eliten, - det kan jeg si deg. Rolling Stones var liksom  som litt kriminell å betrakte, med sitt lange hår, rusbruk og liv i sus og dus. Sånt gjør man bare ikke, skrev de - og refererte like godt i fotballen til Chelsea-spillerne - til de der late bohemene. Nå liksom frydet de seg, alle ekspertene - over at det hadde gått dårlig for oss.

Brian Clough - 70-åras Mourinho

Jeg gleder meg allikevel til å se mitt Chelsea, og finner plassen min i kjellerstua i god tid før kampen. Gleder meg til å se mine stjerner Ian Britton, Ray Wilkins og Tommy Langley. Favoritt var Nottingham Forest som ledet ligaen, anført av en storkjefta manager - Brian Clough. Kampen går på City Ground i Nottingham også. Kunne dette gå bra? - tenker jeg der jeg sitter forventningsfull som vanlig - nå snur det seg helt sikkert, og vi begynner å vinne igjen. Det gjør det ikke. Nottingham Forest sitt fantastiske lag feier over oss, og vinner til slutt hele 6-0. Jeg lusker sur opp til lørdagskveld og lørdagsunderholdning. F....n , også - dette går til he......e. Det gjorde det - ja kanskje ikke så langt, -men -- vi endte desidert sist den sesongen, og rykket ned i 2. divisjon. På hele denne seongen 78/79, vant vi kun 6 kamper, tenk - kun 6 kamper vant vi. Nottingham Forest ble nr 2 i ligaen det året, etter at de hadde vunnet ligaen året før, og året etter - i 1980 - vant de også Europacupen.

Det er lørdagskveld hjemme, lørdag 28/3-1979. Kunne Chelsea noen gang komme tilbake, tenker jeg der jeg sitter. Er det mulig noen gang at vi kan bli så gode som Nottingham Forest? Helt umulig, tenker jeg; - jeg går ikke ut og møter kamerater i kveld, aldri i verden.

Kos deg - drøm gjerne om noe stort

Rart å minnes denne "forferdelige" lørdagskvelden i mars i 1979 nå, bare noen dager rett før vi skal møte nettopp Nottingham Forest igjen - i FA-cupen på søndag. Kanskje er det en Nottingham-fan som tenker slik nå: gleder meg til at vi møter Chelsea på søndag. Kan vi noen gang bli så gode som dem, tro? - tenker han/hun sikkert.  Ekspertene vil svare ham/hun, slik de svarte meg i 1979: nei - det er ikke mulig. Hvordan skulle det være mulig da? Dere har jo ikke penger, men bare gjeld, og banen deres er jo så forfalt, så forfalt. Er du litt gal eller?

Gleder meg til kampen på søndag. Vi vinner! Tipper sjelden resultatet av kamper; - men hva med at vi vinner 6-0 på søndag. Ha ei fortreffelig helg, kos deg gjerne med en pint der du sitter, og du: --- drøm gjerne om noe stort, noe umulig!