På en torsdag: 19.05.
Skrevet av Alperton   
fredag 18. mai 2018 12:57

Sesongen er heldigvis ikke over ennå. Men heller enn å grave oss altfor mye ned i taktisk analyse, kikker vi litt i bakspeilet.

DET ER MYE man kunne sagt om morgendagens batalje. Det kunne blitt levert taktiske analyser, en spiller-for-spiller-gjennomgang av de antatt beste førsteelleverne med formaspekt tatt i betraktning.

Man kunne sett på de respektive lagenes FA-cupfinalehistorikk (Man Utd spilt 19, vunnet 12, Chelsea spilt 12 vunnet 7), eller hvordan oppgjør mellom de to lagene pleier å ende (mot Man Utd har Chelsea vunnet 53, spilt uavgjort i 49 og tapt 77 opp gjennom historien, ifølge 11v11.com). Men det skal vi ikke gjøre her.

Les tidligere utgaver av På en torsdag her.

MYE ER NEMLIG UVISST om morgendagen (noe som forsåvidt gjelder enhver fotballkamp). Og vi med blått blod har kjenner kanskje på litt ekstra usikkerhet i disse dager, for det er lite ved de to siste kampene laget har levert som er synonymt med «formtopp». Prestasjonen, eller mangelen på sådan, mot Newcastle var grusom. Dessuten kan man ramse opp andre usikkerhetsfaktorer: Managersituasjon, overgangsrykter som påvirkes av managersituasjonen, og så videre.

I tillegg vet vi at motstander på lørdag ledes av José Mourinho – en fyr vi kjenner forholdsvis greit. Og vi vet at når han har lyst til å vinne et trofé i en enkeltstående kamp, gjør han det sabla vanskelig for motstanderen å forhindre ham i det. Begge lag vil at morgendagen skal bli en suksess for at ikke sesongen skal bli totalt forglemmelig – og da stiller nok et Mourinho-ledet lag litt sterkere, alt tatt i betraktning.

MEN ALT DETTE er usikkert, og kampen skal jo tross alt spilles, ikke synses om. Derfor skal denne teksten handle mer om det som er sikkert – nemlig historien.

VI ER NEMLIG INNE I en periode med litt spesielle datoer. Sesongens siste «På en torsdag» leveres på en fredag nettopp fordi gårsdagen var den dagen den er. 17. mai. Forfatteren valgte rett og slett å prioritere rødt, hvitt og blått heller en britisk kongeblått – og så er det ikke til å stikke under stol at teksten hadde druknet litt i champagnerus i går. Bedre å tvinge den på folk i dag, på denne inneklemte dag.

MEN 17. MAI, ALTSÅ. For oss nordmenn en deilig dag, og litt ekstra deilig for den som er glad i engelsk fotball – men slik har det ikke alltid vært. FA-cupen er som kjent verdens eldste turnering for fotballklubblag, og første finale ble avholdt på 16. mars i 1872; de første årene ble finalen spilt så tidlig som i mars. Den langsiktige trenden er at finalen blir spilt senere og senere i kalenderåret, men det skulle drøye helt til 1937 før FA-cupfinalen ble spilt på en maidag. (Chelsea–Everton og Arsenal–Aston Villa holder forøvrig den foreløpige delte rekorden for senest spilte FA-cupfinale; i 2009 og i 2015 møttes lagene 30. mai.)

VED FEM ANLEDNINGER er engelsk fotballs kanskje største festdag blitt avholdt på det som er Norges desiderte festdag, og det begynte i 1990. Da spilte én av morgendagens finalister mot Crystal Palace i en omkamp. Man Utd vant den kampen. Syv år senere møttes Chelsea og Middlesbrough på den norske nasjonaldagen, og som vi alle vet endte det 2–0.

Det gir nasjonaldagen en ekstra spiss å kunne trekke inn i en stue eller en mørk pub, kanskje ikledd bunad eller en 17. maisløyfe, og spissen blir enda litt bedre av en seier. Også i 2003, 2008 og 2014 er FA-cupfinalen avholdt på «Norges bursdag», og vi må vente helt til 2025 før FA-cupfinalen kan falle på grunnlovsdagen igjen.

MEN SOM TITTELEN på denne teksten antyder, skal det ikke bare handle om 17.05. Tittelen er 19.05.

19.05 KAN VÆRE et klokkeslett. De riktig, riktig, riktig gammeldagse av oss ville normalt sett vært noen minutter inn i Dagsrevyen, men ut over dette er det vanskelig å knytte noe spesielt til klokkeslettet 19.05.

1905 ER OGSÅ ET ÅRSTALL (med mindre du er romer, for da hadde du skrevet MCMV). Norge ble fritt fra unionen med Sverige, noe som føles passende å trekke frem på denne post-nasjonaldagsdag, i 1905. Året er beskrevet som et jubelår for Albert Einstein. Og i 1905 var det mye og mange som så dagens lys, deriblant byen Las Vegas og fotballklubben Chelsea FC. 10. mars for å være presis.

OG SÅ ER 19.05. naturligvis en dato. Det er ikke en av disse datoene som har internasjonal betydning, som for eksempel 11. november eller 1. mai, men for oss med løveemblem på drakten er det en dato med en viss schwung. I boken «Chelsea on this day», hvor man kan finne en historisk hendelse knyttet til Chelseas historie for samtlige av årets 366 dager (ja, skuddårsdagen har en egen oppføring fra år 2000), har 19.05. tre oppføringer, og alle er av en ganske stor betydning.

«Onsdag 19. mai 1971. Chelsea blir nektet seier i sin første kontinentale finale når Ignacio Zoco scorer utligningsmålet for Real Madrid i kampens siste minutt. Dermed nulles Peter Osgoods volley-scoring tidligere i andre omgang ut i den europeiske cupvinnercupfinalen, foran 45.000 tilskuere på en fullstappet Karalskakis Stadion i greske Pireus. Det ble ikke scoret noen flere mål, og omkamp ble berammet til to dager senere». Den omkampen skulle bli Chelseas første, store internasjonale triumf.

ARTIG NOK er den andre 19. mai-oppføringen en dag vi alle nok husker godt. «Stor internasjonal triumf» er nok gjeldende stikkord også der, og det er like grei å la «Chelsea on this day» få ordet igjen:

«Lørdag 19. mai 2012. Chelsea kan nyte den største dagen i klubbens 107-årige historie ved å vinne Mesterligaen og løfte det europeiske trofeet. The Blues seirer over Bayern München 4–3 i straffesparkkonkurransen. Juan Mata bommer på første spark, men David Luiz, Frank Lampard og Ashley Cole scorer. Philipp Lahm, Mario Gomez og keeper Manuel Neuer scorer alle for den tyske motstanderen. Petr Cech redder skudd fra Ivica Olic, og Bastian Scweinsteiger treffer stolpen for Bayern. Didier Drogba skyter rolig inn vinnermålet, og sender med det Chelseas spillere, støtteapparat og fans inn ekstase. Dette er Didier Drogbas siste spark på ballen for Chelsea før han drar til Kina. (…) Manager Roberto Di Matteo oppsummerte det hele med ett ord: «Incredible». Chelseas lag var Petr Cech, Ashley Cole, David Luiz, José Bosingwa, Gary Cahill, Ryan Bertrand (Florent Malouda), Frank Lampard, John Obi Mikel, Juan Mata, Didier Drogba og Salomon Kalou (Fernando Torres). Ubenyttede innbyttere var Ross Turnbull, Paulo Ferreira, Michael Essien og Oriol Romeu.»

19. MAI er i det hele tatt en ganske så ålreit dag for Chelsea, når alt kommer til alt, og etter den sesongen vi har hatt vil noen kanskje mene det er på sin plass med en ny, stor sportslig prestasjon fra Vest-Londons beste. Det ville jo ikke vært første gang.

Ja, det var jo forresten tre oppføringer i boken på 19. mai, og det er jo kun to som er gjengitt her.

DEN SISTE er fra lørdag 19. mai 2007 (bildet). Chelsea møtte Manchester United på Wembley i anledning den 126. FA-cupfinalen. Chelsea vant 1–0.

Ha en blå helg, og en blå sommer!

- Alperton

PS! Dette er altså sesongens siste På en torsdag. Eirik, Pozzo, Eastcote og undertegnede takker for følget gjennom året, og er tilbake torsdagen før første kamp i august! Så får vi håpe det blir før Community shield 5. august heller enn før første ligarunde 12. august...

 
Billetter Billetter

Neste kamper

lø. 20 okt. kl. 13.30
Manchester United (h) (PL)


to. 25 okt. kl. 21.00
FC BATE Borisov (h) (EL)


Siste Resultat

lø. 29 sep. kl. 18.30
Liverpool (h) -

Videonyheter

Annonse