På en torsdag: Når vi døde våkner
Skrevet av Alperton   
torsdag 19. april 2018 09:53

 

 

Å snu et tomålstap til en ettmålsseier gir en ganske ålreit følelse. Håpet er at Conte kanskje lærte at det av og til kan være et poeng å gjøre noe.

SOUTHAMPTON–BURNLEY–SOUTHAMPTON. Ja, ja, «det finnes ingen enkle kamper i Premier League» og alt det der, men den kamprekken der er ikke den mest avskrekkende hva kamprekker gjelder. Ett av tre hindre er unnagjort, og har man i bakhodet at helgens batalje er en semifinale i den eneste turneringen hvor det fremdeles er håp om å høste noe som faktisk ligner resultater, bør det være et lønnlig håp om at to av tre kamper er i boks.

Og dersom Antonio Conte ikveld har i bakhodet at det av og til kan være et poeng å gjøre noen taktiske omdisponeringer iløpet av en kamp, kan det kanskje bli 100 prosent suksessrate denne uken – kanskje.

Les tidligere utgaver av På en torsdag her.

I DET SOM MÅ SIES å være oss Chelsea-supporteres ganske utvidede krets, er det kun én mann som får betalt for å drive med fotballtaktiske disponeringer, og han heter Antonio Conte. Og på samme måte som vanlige folk stort sett holder seg for god for å fortelle tannlegen hvordan hun eller han skal gjøre jobben sin, burde vi kanskje overlate til den profesjonelle fotballtreneren å trene og styre et lag?

NEI, SÅNN ER DET IKKE i fotballen, som vi alle vet så altfor godt. Vi vet så altfor godt hvordan Conte burde og ikke burde løst problemene sine. Og akkurat dét er kanskje ikke så unaturlig, for mange av oss på sidelinjen ser jo på fotballen med kun et fotballtaktisk blikk. Conte og andre trenere, derimot, kan ikke, eller vil ikke, bare tenke det sportslige.

De tenker også på prestasjonene på treningsfeltet, hva en spiller kan ha sagt eller hintet om i media, og de tenker politikk. Altså klubbpolitikk. Og dermed har man nok endt opp i en situasjon hvor det gjøres valg ute på banen som fremstår som helt bak mål for oss – fordi det er flere faktorer enn vi utenforstående kanskje vet om.

MEN SAMTIDIG: Selv om Antonio Conte får betalt haugevis med pund i uken for å trene laget og ta ut laget, vet faktisk vi som har fulgt klubben en stund hva de forskjellige spillerne er gode på og ikke. Vi ser når en ving har en skikkelig middels dag, og når han spiller over evne.

DESSUTEN ER DET enda et poeng her. For å gå tilbake til eksempelet om at du ikke ville fortalt tannlegen din hvordan han skulle gjort jobben sin: Hadde vi hatt ustanselige TV-sendinger med eks-tannleger som analyserte tannrens og valg av plomber, daglige kommentarartikler på nett og i gode, gamle aviser med spaltister som holdt oss oppdatert på hvordan tannlegene byttet arbeidsplasser og hva slags frynsegoder de fikk, live-overføring av rotfyllinger med ekspertkommentator, og dyptgående podkastserier som fortalte oss om reguleringens historie, utvikling og fremtid, hadde vi vanlige folk trolig blitt ganske gode på tannpleie.

Vi hadde kanskje kunnet driste oss til å si til tannlegene en ting og to om hva vi tenker om deres valg av borr. Hadde man i tillegg kunnet kjøpe spillene Tann ’18 til Playstation og Dentist Manager ’18 til PC eller Mac, ville vi nok fått en ganske inngående forståelse av hva som skiller en god odontolog fra en dårlig en.

TANNLEGENE HAR DET naturligvis ikke slik, men det har fotballfolket. Mange av oss på sidelinjen vet ganske mye, selv om vi kanskje ikke alltid vet fullt så mye som vi tror vi vet.

OG HER ER ALTSÅ poenget. Punchlinen, om man vil: I helgen var det godt å se at Conte endelig gjorde som vi har bedt ham gjøre i lang tid nå, for så å se at det funker. Vi skal kanskje prise oss lykkelige over at 2–0-scoringen kom forholdsvis tidlig i kampen, for hadde det skjedd senere og Chelsea hadde hatt noen tilløp til sjanser i mellomtiden ville kanskje Conte gjort som han pleier. Latt de 11 opprinnelig utvalgte holde på der ute frem til 78 minutter var spilt, og da hadde han kanskje dyttet innpå Pedro for Willian eller noe sånt.

Giroud hadde nok ikke fått prøve seg før 89 minutter, kanskje litt før. Men med to scoringer i minus gjorde Conte altså to bytter med mer enn en halvtime igjen, og et taktisk skifte skjedde også. Dernest gjorde Chelsea noe klubben ikke har maktet siden nærmere årtusenskiftet: Snu en kamp når man har ligget 2–0 under.

I ET UROVEKKENDE høyt antall kamper denne sesongen har vi sett en stadig mindre eksaltert trener på benken, og den energien vi ble så engasjert av på starten av forrige sesong har tidvis vært borte. Dette har fått oss til å tenke at en Conte med joggedress og armene i kors er et dårlig tegn for dagens sportslige prestasjon, mens en innstendig italiener med veivende armer har betydd glød, innsats og vilje.

Denne mangelen på vilje i en del kamper ser videre ut til å ha manglet for svært mange av spillerne også, og laget har virket litt dødt til tider. Det kan nok henge sammen med at ting ikke er helt på stell utenfor banen – på disse arenaene og områdene vi utenforstående ikke vet noe særlig om – men resultatet har tidvis vært et «flatt» og giddalaust lag.

MEN TO BYTTER og en bakre firer fikk det til å løsne i helgen. I kveld venter Burnley, og til helgen er det et nytt oppgjør mot Southampton. Det er ikke sikkert at Olivier Giroud på topp og en bakre firer vil være veien til frelse neste gang Chelsea er ute i hardt vær, men forhåpentligvis vil Conte innse at det er lov å agere.

FOTBALLSUPPORTERE VET kanskje ikke alt som foregår i en klubb, men de fleste som er på forum og nettsider som dette følger klubben og laget såpass tett at de nok har rimelig god peiling på hvordan laget til enhver tid burde sett ut. Så derfor føles det litt ekstra godt når manageren gjør det en har bedt om i lang tid – og så funker det. Så får man bare håpe at det ikke var en éngangsforeteelse.

Ha en blå helg!

- Alperton

 
Billetter Billetter

Neste kamper

sø. 26 aug. kl. 17.00
Newcastle United (b) (PL)
TV 2 Sport Premium


lø. 01 sep. kl. 16.00
Bournemouth (h) (PL)
Vises i opptak senere


Siste Resultat

lø. 18 aug. kl. 18.30
Arsenal (h) 3-2

Videonyheter

Annonse