På en torsdag: Nervetid

 

 

Kamper mot Barcelona og Manchester United burde vært forbudt av helsemessige årsaker.

FASTE LESERE av denne spalten vil kanskje erindre at hatet, eller «hatet», mot Man Utd har vært tema før – faktisk så sent som i november, da lagene møttes på Stamford Bridge.

Les tidligere utgaver av På en torsdag her.

Det sies at selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet, men det må likevel være lov å ha som en generell regel at det greit å unngå å sitere seg selv. Hvor klok er man selv, liksom? Likevel er det kanskje enklest å linke til artikkelen hvor det ble beskrevet hvordan Manchester United «nesten uansett form og tabellposisjon i forhold til Chelsea får nervene til å sette seg i høyspenn».

Og slik vil det altså bli på søndag. Et helvete. Følelsesmessig.

RENT SPORTSLIG kan man faktisk håpe på noe positivt. I høst, da Chelsea skulle møte de røde djevlene på hjemmebane, var det etter en grusom 0–3-kamp mot Roma, hvor laget hadde blitt avkledd og vel så det. Denne gangen har Chelsea kortere reisevei og en, som Roar Stokke ville sagt, meeeget god kamp mot Barcelona friskt i hukommelsen.

Det er faktisk ikke urimelig å si at Chelsea var det beste laget over 90 minutter, og det er det ikke alle som kan si mot katalanerne. At det ble uavgjort kan likevel vanskelig beskrives som et «ran», for overlegne var ikke Chelsea, men det er jo litt irriterende at det avgjørende ble en defensiv tversoverpasning som på en dårlig dag hadde fått «Drillo» til å stryke med for så å rotere i sin egen grav og dernest gjenoppstå for å forbanne pasningsleggeren. Heldigvis har Andreas Christensen, som ellers leverer solide saker, en sterk psyke, og vil trolig ta lærdom av blemmen.

MEN TILBAKE TIL dette helvetet som ikke har noe med sportslige prestasjoner å gjøre. Det vil bli et emosjonelt og følelsesmessig Hades på søndag, av samme årsak som nevnt før. Enkelte lag har man rett og slett større problemer med enn andre – noe som altså er omtalt før.

PROBLEMET OPPSTÅR når Man Utd-kampen etterfølger en kamp mot Barcelona, som også er en påkjennelse av et oppgjør. Som vil alle vet har katalanerne opp gjennom årene klart å etablere et forhold til Chelsea som skaper en slags «kontinental derbyfølelse». Logikk og øvrige rasjonelle faktorer settes ut av spill når lagene møtes, og oppgjørene danner et lite miniunivers.

Det er denne usikkerheten, hvor formtabeller og alt sammen kastes ut av vinduet, som gir en nerve. Dét, samt at man ikke har lyst til å tape for jævlene. Man har lyst til å gruse dem. Så kan man spørre seg hva som er viktigst – å vinne eller å ikke tape – og det er jommen ikke godt å si.

MEN MOT BARCELONA på tirsdag var det altså et fysisk merkbart ubehag som meldte seg. Det kunne minne litt om uroen man føler på før man skal holde en tale eller en presentasjon; en form for prestasjonsnerve. Blodtrykket var nok heller ikke optimalt.

Og her er vi altså (omsider) ved poenget. Det burde av helsemessige årsaker være forbudt å arrangere flere sånne storkamper i samme uke. Når mener de at vi skal få slappet av? Når mener de vi skal restituere?

ÉN TING er å spille kampen. Cesc Fabregas smilte tidvis der ute, og det samme gjaldt flere av med- og motspillerne hans. De hadde det tydeligvis gøy, og det kan man jo forstå. Det er gøy å spille fotball. Men det er pinadø ikke gøy å se på. Ikke alltid, i hvert fall. Det er slitsomt.

Derfor virker det som et passende tidspunkt å komme med en leseanbefaling. Den opprinnelige teksten er på nynorsk, og kan leses i sin helhet her, men nå følger et lite utdrag som nok vil glede også På en torsdag-medspaltist Eirik Havdahl, som jevnlig angriper mediene for måten de behandler fotballen som et hvilket som helst produkt.

Josimar-skribent Nils Henrik Smith skrev nemlig for en tid tilbake siden en tekst ypperlig hvor hovedpoenget er at fotball ikke er underholdning – og det har han jo helt rett i. Smiths poeng er naturligvis mye mer dyptgående og seriøst enn at man «blir sliten» av å se på fotballkamper, men teksten er uansett verdt en gjennomlesning:

Sportens verdi som publikumsarrangement består i at ingen på førehand kan vite kva som vil skje. «Underhaldinga» (i den grad den finst) er underordna konkurransen. Utøvaren har inga anna plikt enn å freiste å sikre sigeren (eller, som ofte er tilfelle i fotball, uavgjortresultatet) for seg sjølv eller sitt lag. Tilskodaren har ingen annan rett enn å få vere vitne til korleis resultatet vart skapt. […] Når ein vurderer fotball som reint underhaldningsprodukt, vert det fort klart at fotball er eit ekstremt dårleg underhaldningsprodukt! Den som vender seg til fotballen for underhaldning, vert skuffa heile tida: Den store stjernespelaren vert skada, kampen er sjansefattig og tam, siger vert vendt til nederlag i siste speleminutt og laget ditt rykkar ned. Fotball er påfallande ofte ei kjelde til djup frustrasjon.

PÅ SØNDAG er det altså en ny nervebatalje mot en haug Chelsea-has-beens. Med borteseier vil lagene være à poeng, men med blått tap blir luken på seks poeng. Dette alene gir kampen nerve – og det er før alt det andre. Så går det slag i slag, med kamper mot City (et lag som irriterer i økende grad), Palace (et vandrende bananskall) og Barcelona.

Det er bare å bunkre opp med blodtrykksmedisin. Hvilken skal du velge? Vel, plasserer man navnene på riktig måte kunne man i forbifarten mistenke at man leste en gresk lagoppstilling. Her er i så fall helgens taktikk, i 4-3-3-formasjon.

Renitec

Captoril, Telmisartan (C), Perindopril, Zofenil

Cozaar, Atacand, Diovan

Aprovel, Micardis, Olmetec.

Ha en blå helg!

- Alperton

0
0
0
s2sdefault

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Ving - Fotballreiser

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.