På en torsdag: Den lille mannen
Skrevet av Eastcote   
torsdag 11. januar 2018 14:02

 

Sesongens høydepunkt, mener noen. Selv synes jeg Conte–Mourinho-krigen bare er bedrøvende, og nok et bevis på at sistnevnte er blitt en uspiselig fjott.

LEI. Det er jeg nå. Av José Mourinho.

Jeg gikk egentlig lei lenge før hans andre periode som Chelsea-manager var over.

Lei av all negativiteten. All bitterheten. All sutringen.

Jeg er kanskje ingen solstråle til enhver tid selv. Men jeg føler meg ganske trygg på at jeg er langt unna å være like negativ, surmaget og grinete like ofte som det Mourinho er.

Les tidligere utgaver av På en torsdag her.

THAT ESCALATED QUICKLY, sier gjerne de i verdensbefolkningen med engelsk som morsmål. Eller de som liker å låne engelske uttrykk til sitt eget språk.

Nå er det altså blitt tatt til orde for at FA, altså det engelske fotballforbundet, skal involvere seg i ordutvekslingen mellom Antonio Conte og José Mourinho – en utveksling som har tiltatt i innhold og styrkegrad relativt raskt de seneste ukene.

Men FA, som for et tiår siden tok til skrittet å true Arsene Wenger og Alex Ferguson med straff dersom de ikke roet ned den langvarige og tidvis heftige ordkrigen de utøvet via mediene, har angivelig ikke til hensikt å bryte inn denne gangen. I alle fall ikke ennå. Ei heller managernes egen fagforening, LMA.

SÅ DET KAN GODT være at Conte og Mourinho vil fortsette å slenge både åpenbar dritt og kamuflert dritt til og om hverandre i ukene som kommer.

Conte har foreslått at de to kamphanene skal avslutte det hele, gjerne når lagene (etter planen) møtes på Old Trafford i slutten av februar. Men han må passe seg for å strekke ut for mye av armen; plutselig kan Mourinho sluke hele. I alle fall metaforisk. Så kynisk og rå kan han være, mannen som en gang var en spesiell en, og som nå nærmest utelukkende fremstår som en bitter en. En iblant meget bitter en. Ingen vet bedre enn oss med blått favorittlag i Vest-London at man må være forsiktig med Mourinho. I alle fall bør man vokte sine ord. For i ordkrig er José mildt sagt en ugrei nøtt.

«JOSE MOURINHO is making Manchester United hated again». Det kunne Manchester Evening News melde tidligere denne uken. Videre foreslo avisen at Mourinho bør bruke «den urettferdige kritikken» han har fått i forbindelse med Conte-krigen til å gjøre Manchester-klubben suksessfull igjen. Manchester-avisen mener i det hele tatt at Manchester United bør se på all oppmerksomheten rundt Mourinho nå som en kompliment.

Det er som om avisen anser Conte–Mourinho-disputten som en, tja, anerkjennelse, om enn en ufrivillig en, av at klubben er på vei tilbake til den absolutte toppen i engelsk fotball igjen – mange år etter at Ferguson ga seg. Dem om det.

Et problem, slik i alle fall jeg og kanskje noen andre ser det, er bare det at det er Mourinho selv – og dermed også Manchester United selv – som effektivt driver denne krangelen.

SLIK JEG SER DET, var det Mourinho som startet den med sin dårlig taper-oppførsel da hans lag ble slaktet på Stamford Bridge forrige sesong, og han bidrar ikke til å hindre den i å nå nye «høyder», eventuelt nye, mer alvorlige grader av fornærmelse. Selv ikke de gangene han går meget kryptisk til verks.

Conte hadde all rett til å feire 4–0-seieren slik han gjorde tilbake i oktober 2016, og han overtrådte jo heller ikke normene for hvordan man skal te seg i dugouten. Mourinho har selv stått for langt mer elleville feiringer tidligere i sin karriere, og har ingen ting han skulle ha sagt, uansett hvor moden han nå føler at han må ha blitt, med en 55-årsdag like rundt hjørnet.

Mourinho har også omtalt Contes Chelsea for defensivt, på en tid da dette kan oppfattes som alt annet enn skryt. Chelsea cruiset jo mot ligagull igjen på tidspunktet da disse ordene falt, som var i februar for et år siden, og som dermed ikke var mange månedene etter at Mourinho selv nærmest egenhendig hadde smuldret opp hver eneste del av klubben. Når det er sagt; har ikke Mourinho selv alltid vært ganske defensivt orientert? Har ikke vi sett utallige eksempler på at mourinhoske lag i det hele tatt har en defensiv tilnærming i kamper, og i alle fall tetter igjen bak så snart en 1–0-ledelse er sikret? Jo, som Chelsea-fans har vi faktisk det.

ETTER CHELSEAS SEIER i FA-cupoppgjøret mot Manchester United i mars, klarte ikke Mourinho å holde tilbake sin egen overbevisning om at han fortsatt anses som den største Chelsea-manageren blant fansen. Det kan virke som at det å se kjærlighetsforholdet mellom Chelsea-fansen og Conte blomstre videre skaper store, tunge sjalusibølger i ham, og han ser seg nødt til å minne omverdenen om at han faktisk har gjort bra ting med Chelsea han også.

Likevel gjør han lite for å selv overbevise oss Chelsea-fans om at han fortsatt er den største. Bare å overta styringen i Manchester United er fullstendig gal strategi dersom han vil beholde sitt omdømme, som strengt tatt fortsatt er brukbart, til tross for flere tilbakeslag da hans andre opphold i Chelsea gikk mot slutten.

Å deretter snakke ned personen som nå leder hans tidligere klubb, gjør imidlertid det hele bare enda verre, og kaster utvilsomt ytterligere skygger over ettermælet hans.

SELV OM HAN aldri nevnte navn, virker det å være en utbredt tolkning at det var Conte Mourinho siktet til da han snakket om klovner på sidelinjen i forrige uke. Som altså ble starten på denne delen av managertvisten som har «escalated quickly».

Utviklingen har sant nok fått hjelp av antallet kamper som har vært spilt de seneste ukene, for med hver kamp følger også en egen runddans med mediene for managerne. Og mediene har helt åpenbart syntes at Conte–Mourinho-krangelen har vært det morsomste å dekke siden årsskiftet, og dermed også penset ethvert post match-intervju og enhver pressekonferanse over på temaet, gjerne med siste nytt om hva den andre har sagt, etterfulgt av spørsmålet «Hva er dine tanker om det?».

Noen har til og med omtalt krangelen som sesongens største høydepunkt. The Telegraphs Chris Bascombe uttrykte nettopp dette på kommentarplass på søndag, og jo mer personlig og hevngjerrig det hele blir, jo bedre er det, skrev han.

«Conte og Mourinho viser det alle som dekker sportens høyeste nivå har visst lenge, men som er forkledd i koreografert PR-grøt. De mest suksessfulle managerne kan ikke fordra hverandre,» skriver Bascombe. Han sikter da ikke bare til Conte og Mourinho, men til alle toppmanagerne i Premier League, både dagens og gårsdagens. Og har helt sikkert rett i det.

FOR SKAL SANT SIES, så er ikke Conte helt uskyldig selv. Han medvirker til at ordkrigen kan fortsette med sine svar til Mourinhos uttalelser. Og har, vil kanskje noen mene, også stått for de uttalelsene som for utenforstående vil virke mest oppsiktsvekkende, med sine lite tilslørte antydninger om at Mourinho må være dement. Uttalelsene om at portugiseren er en «fake» og at han er en liten mann er heller ikke småtterier.

Mourinhos «angrep» fremstår imidlertid som langt mer personlige og dermed potensielt mer sårende. Var det nødvendig å trekke frem Contes hårtransplantasjoner? Var det nødvendig å rippe opp i Contes gamle sår etter en kampfiksingssak i Italia for noen år siden der han hele veien bedyret sin uskyld, men endte opp med fire måneders utestengelse?

Nei, det var ikke nødvendig. Men det er sånn Mourinho er, har vi lært oss med årene.

Og det er den Mourinho de mange (og stakkars) Manchester United-supportene nå må holde ut med. Mellom all åpenbar dritt og kamuflert dritt som slenges mellom London og Manchester om dagen, får i det minste nettopp det poenget være noe vi Chelsea-folk kan la oss underholde av. At en hel haug United-tullinger verden rundt får kjenne på den flaue smaken det fort kan gi å ha Mourinho som sjef for sitt favorittlag.

- Eastcote

 
Billetter Billetter

Neste kamper

sø. 05 aug. kl. 16.00
Manchester City (b) (CS)


lø. 11 aug. kl. 16.00
Huddersfield (b) (PL)


Siste Resultat

lø. 19 mai kl. 18.15
Manchester United (h) 1-0

Videonyheter

Premier League

Pos      Spilt  Poeng  
1.  Manchester City  38  100  
2.  Manchester United  38  81  
3.  Tottenham Hotspur  38  77  
4.  Liverpool  38  75  
5.  CHELSEA  38  70  
6.  Arsenal  38  63  
7.  Burnley  38  54  
8.  Everton  38  49  
9.  Leicester City  38  47  
10.  Newcastle United  38  44  
11.  Crystal Palace  38  44  
12.  Bournemouth  38  44  
13.  West Ham United  38  42  
14.  Watford  38  41  
15.  Brighton and Hove Albion  38  40  
16.  Huddersfield Town  38  37  
17.  Southampton  38  36  
18.  Swansea City  38  33  
19.  Stoke City  38  33  
20.  West Bromwich Albion  38  31  

Annonse