På en torsdag: Dag 2000
Skrevet av Alperton   
torsdag 09. november 2017 11:24

Det er en slags merkedag i dag. La oss mimre litt, samt leke litt med tanke om hva som kan skje fremover.

Der Traum endet am Torpfosten

Süddeutsche Zeitung, ekstrautgave, 20. mai 2012

AV DEN FRANSKEN jeg lærte på skolen, er det lite jeg kan i dag. Og siden jeg altså hadde fransk, kan jeg enda mindre tysk den dag i dag. Men enkelte ting har jeg lært meg. Som for eksempel hvordan man sier at «Drømmen endte i stolpen». Der Traum endet am Torpfosten.

Er tysk et vakker språk? Jaggu er det det.

Les tidligere utgaver av På en torsdag her.

DEN SERIØSE, SYDTYSKE avisen Süddeutsche Zeitung – i disse dager i mediene fordi det er en av avisene som jobber med det såkalte Paradise Papers-prosjektet – spanderte nemlig en litt spesiell gratisutgave for noen år tilbake. I den kunne man lese om drømmer og målstenger. Man kunne lese om «Der scheue Milliardär», og siden det var et bilde av en klemmende Roman Abramovitsj der, tror jeg artikkelen handlet om ham.

Samt tittelen «Der Büffel und seine Herde», som jeg innbiller meg at betyr «Bøffelen og hans flokk». Jeg aner jo ikke, men jeg liker å tro det, spesielt siden bildet som akkompagnerer saken er av en knallsterk Didier Drogba og kjempende lagkamerater.

Men hvorfor denne tyskleksen, helt plutselig?

VI SKAL TIL den bayerske hovedstaden München, og vi skal skru klokken tilbake fem år og vel så det. Vi skal til en café rundt ti minutters gange syd for sentralbanestasjonen, som betyr at man må gjennom et område som best kan beskrives som «Lille Tyrkia» og som hadde en viss andel etablissementer med lettkledde kvinner.

Cafeen ligger dessuten en kort spasertur unna området som kalles Theresienwiese, hvor den tre uker lange oktoberfesten er blitt arrangert omtrent årlig siden 1810. Man kan derfor anta at vår café har hatt besøk av lystige folk før, kanskje til og med et knippe lystige nordmenn og en lystig engelskmann. Men den ektefølte gleden som et knippe nordmenn og en engelskmann følte 20. mai 2012 på Café am Beethovenplatz er det nok få andre som kan matche – både i forkant og i etterkant.

OG DET ER HER de bevingede ord ble uttalt første gang. «Dette er dag én».

Vi visste det ikke da, men dagen før hadde den engelske kommentatoren Martin Tyler ropt «The greatest night in the history of Chelsea Football Club» i det Didier Drogba trillet ballen i retning den venstre stolperoten mens den tyske torwart Manuel Neuer kastet seg mot høyre.

Men vi visste det likevel så godt – at dette var ett av Chelseas største øyeblikk noensinne, og vi hadde vært der. Ok, vi hadde ikke vært nøyaktig der det skjedde – mer om det senere – men nærme nok. Og det føltes som en ny tidsregning der og da.

KRISTENDOMMENS ÅR NULL sammenfaller med Jeus fødsel, men det er lite trolig at Josef og de tre vise menn nullstilte armbåndsurene i det Guds enbårne sønn var født og med ett erklærte at «nå er vi i år null». Sånn sett er vår tidsregning bedre, for vi visste der og da – da det skjedde – at det bare var å nullstille, for her hadde vi med et definerende øyeblikk å gjøre. 19. mai 2012 var dag 0. Det betyr at 20. mai 2012 var dag én.

Og her er vi altså ved poenget. 9. november 2017 er det 2000 dager siden Didier Drogba utlignet på Chelseas eneste reelle sjanse – i Mesterligafinalen i München mot München – før han egenhendig pådro Chelsea et meget klønete straffespark i ekstraomgangene som giganten Petr Cech reddet, før Drogba igjen satte den avgjørende straffen.

DERFOR ER DET på tide å ta seg en pust i bakken og benytte dette (hersens) landslagsvinduet til å se seg litt tilbake. For hvem hadde trodd etter 1–3 borte mot Napoli, og en sparket André Villas-Boas, at vi noen måneder senere skulle stå med Fotballens Gjeveste Trofé i hendene?

SESONGEN BEGYNTE så fint, da AVB fikk en slags merkelig kultstatus, og det ble trykket opp T-skjorter av den unge portugiseren i knelende positur ved sidelinjen. Men hans høye press passet dårlig overens med et forholdsvis tregt forsvar, så det gikk som det måtte gå. På 1–3 borte mot kjempesterke Napoli så det ikke pent ut.

Det samme kan man si om situasjonen som sto foran Chelsea da Barcelona ledet 2–0 på Nou Camp, Chelsea hadde ett rødt kort og halve forsvarsfireren ute med skade. Å komme tilbake i en slik situasjon er og blir en av de største kampprestasjonene noe lag har gjennomført dette tiåret. Vi burde kanskje ha skjønt det der og da – at dette skulle bli vårt år.

ÉN TING ER FORANLEDNINGEN til denne fantastiske kvelden i Chelseas historie. Nesten like interessant er å se berg- og dalbanen som har vært de påfølgende 2000 dagene.

Hva hadde folk trodd hvis du dagen etter CL-trofeet hadde gjettet at vi ett år senere skulle ha The Fat Spanish Waiter som manager, og at han skulle lede Chelsea til Europaligatrofeet i Amsterdam etter at helten Roberto Di Matteo fikk fyken?

Samtidig som Chelsea vant Mesterligaen, havnet laget faktisk på sjetteplass i ligaen (men seieren medførte at Tottenham, som hadde tatt fjerdeplassen, ble fratatt sin CL-plass til fordel for Chelsea – mer om det senere), og sånn sett er det kanskje ikke så overraskende at London-laget, som det første i CL-historien, røk ut etter gruppespillet.

HVEM HADDE GJETTET at José Mourinho skulle returnere og vinne ligaen sesongen senere, før Chelsea igjen satte en ny rekord med det dårligste tittelforsvaret noensinne etter en total og fullstendig kollaps, tiendeplass og en sparket manager (før Leicester «reddet oss» og gjorde det enda dårligere i fjor)?

Hvem hadde trodd at vi dernest skulle ansette den italienske landslagsmanager Antonio Conte, som skulle gjennomføre det nærmeste en kan komme en fotballtaktisk revolusjon i en såpass etablert liga som det Premier League tross alt er, med sin trebackslinje, i en sesong hvor et relativt svakt tippet Chelsea skulle tangere seiersrekkerekorden i ligaen og cruise inn til ligatrofeet?

FOTBALLEN ER UFORUTSIGBAR. Derfor handler det om å nyte øyeblikkene man har nå, selv om det er en forbanna klisjé. Hvem vet hva som vil skje denne sesongen, langt mindre neste?

Det er altså 2000 dager siden Mirakelet i München. Den bayerske bragden. En sørtysk sensasjon. Hvor er vi så om nye 2000 dager?

OM 2000 DAGER skriver vi 2. mai 2023. Det vil ha blitt avholdt vinter-OL i vinterbyen Pyeongchang og vinterbyen Beijing, sommer-OL i Tokyo, pan-europeisk EM i fotball og fotball-VM i sjarmerende Russland og i meningsløse Qatar. Det vil ha blitt spilt fem og en halv sesong med Premier League-fotball og gudene vet hva vi kan vente oss?

Kanskje Antonio Conte får fyken allerede inneværende sesong? Guus Hiddink hentes inn atter en gang, før vi enda en gang «snur managerbunken» og prøver oss men Carlo Ancelotti igjen? Eller hva om russer’n går lei og selger hele skiten, før vi får noen gærne arabiske eiere?

ELLER KANSKJE CONTE holder fortet frem mot vinterovergangsvinduet, hvor han gjør et par nøkkelsigneringer, og siden vi har lykken litt med oss for en gangs skyld klarer vi oss uten nevneverdige skader og suspensjoner (as if…) på vårsesongen, som dermed gjør det mulig for manageren å stable på bena en ny seiersrekke som gjør at Chelsea igjen er med å true ligalederne? Kanskje Conte kan etablere et dynasti som vi ikke har sett i Vest-London på generasjoner?

Kanskje John Terry er tilbake i trenerapparatet til neste år?

KANSKJE DEN NYE sportsdirektøren lykkes med å press styret til å forstå at skal man kjempe i toppen i ligaen samt på to–tre andre fronter hjelper det å ha overgangene på plass allerede ved inngangen til overgangsvinduet?

Eller kanskje vi ikke klarer fjerdeplass og det blir Europaligaen og noen helt fantastiske muligheter til artige borteturer en av de kommende sesongene?

2000 DAGER er ganske lang tid, og det kan skje ganske mye. Samtidig føles det ikke så lenge siden vi satt der og drakk tysk kellerbier på Beethovenplatz og konstaterte at det var dag én.

Av den tysken jeg ikke lærte på skolen, er det ikke mye jeg kan i dag. Ein Bier unt ein Schnaps, bitte. Til nød bitte schön. Samt de noe spesifikke frasene Der Traum endet am Torpfosten så vel som Unser Stadt, unser Stadion, unser Pokal, hvilket er litt artig, for som Chelsea-supporter kan man hverken si at drømmen endte i stolpen den maidagen i 2012, eller at det var vår by, vår stadion, vår pokal. Det ble vår by den kvelden. Stadion kan de ha for seg selv. Pokalen var vår.

Nyt dag nummer 2000, 2001, 2002 og alle kommende dager.

Ha en blå helg!

- Alperton

PS! En forlenget versjon av denne teksten, med et slags forsinket reisebrev fra München 19. oktober 2012, blir å finne i utgave to av Chelsea Chat, som har deadline om noen dager. Er du ikke medlem kan du melde deg inn i CSN her, så får du dette medlemsbladet digital og eventuelt også i posten så snart det er klart.

 
Billetter Billetter

Neste kamper

on. 22 nov. kl. 18.00
Qarabağ (b) (CL)
Viaplay


lø. 25 nov. kl. 18.30
Liverpool (b) (PL)
TV 2 Sport Premium


Siste Resultat

lø. 18 nov. kl. 16.00
West Bromwich (b) 0-4

Videonyheter

Premier League

Pos      Spilt  Poeng  
1.  Manchester City  12  34  
2.  Manchester United  12  26  
3.  CHELSEA  12  25  
4.  Tottenham Hotspur  12  23  
5.  Liverpool  12  22  
6.  Arsenal  12  22  
7.  Burnley  12  22  
8.  Watford  12  18  
9.  Brighton and Hove Albion  12  16  
10.  Huddersfield Town  12  15  
11.  Newcastle United  12  14  
12.  Leicester City  12  13  
13.  Bournemouth  12  13  
14.  Southampton  12  13  
15.  Stoke City  12  13  
16.  Everton  12  12  
17.  West Bromwich Albion  12  10  
18.  West Ham United  12  9  
19.  Swansea City  12  8  
20.  Crystal Palace  12  5  

Annonse