• Navn: Franco Matías Di Santo
• Født: 07.04.1989, Mendoza, Argentina
• Tidligere klubb(er): Audax Italiano
• Høyde: 194 cm
• Vekt: 78 kg
• Posisjon: Spiss
• Første a-lagskamp: Chelsea - Tottenham (31.08.2008 1-1)
• Kamper for Chelsea: 0(1)
• Mål: 0

Franco Di Santo ankom Chelsea 25. januar 2008. Di Santo kom fra chilenske Audax Italiano for 3.4 millioner pund, og signerte en avtale som strekker seg til juli 2012.

Di Santo spilte sin første reservekamp mot Fulham 11. Februar og scorte sent i andreomgang i en kamp som endte 2-2.

I sin første sesong som Chelsea-spiller scorte Di Santo syv mål på åtte kamper for reservene og deriblant en hat-trick mot Tottenham. Dette gjorde at Scolari og resten av a-laget fikk øynene opp for stortalentet og inviterte han til å bli med i sesongoppkjøringen i Kina.

Franco viste seg oppgaven verdig og etter tre innhopp i andreomgang var det allerede bokført to mål i Franco Di Santos navn.

Franco Di Santo imponerte nok i oppkjøringen av sesongen og for reservene at Scolari og Chelsea bestemte at han var verdig en førstelagsplass og draktnummer ni - et nummer som tidligere har blitt brukt av legender som Peter Osgood og Kerry Dixon. Også Di Santos store forbilde Hernan Crespo brukte dette nummeret i hans tid hos Chelsea.

Franco Di Santo er til tross hans høyde ikke et utpreget oppspillspunkt, men en rask spiller som liker seg med ballen i beina. Di Santo er meget god teknisk og ble i Chelsea målt raskere enn tidligere Chelsea-spiller Arjen Robben på de første ti meterne, noe som sier litt om tempoet til unggutten. Han er også en meget god avslutter og jobber knallhardt i samtlige minutter for laget. Han er veldig bevegelig og løper mye ut mot kanten for å skape rom for midtbanen som kommer etter, men selv sier han at han liker seg best foran mål, for da kan han score mest mulig - en innstilling som alle vi blå kan sette pris på.

Di Santo fikk sin debut for a-laget i uavgjort-kampen mot Tottenham, da han kom inn for Nicolas Anelka etter 88 minutter. Dessverre for Di Santo fikk han ikke gjort stort som ensom spiss mot Woodgate og King, men han fikk i hvert fall erfart hvordan det er å spille mot store kompromissløse midtstoppere i Premier League.