På en torsdag: Modern Football Is Rubbish

Robert Fleck.

I mai 1993 hadde vi ti egenprodusertre spillere i førstelagsstallen. Vi hadde Ian Pearce, Graham Stuart, David Lee, Frank Sinclair, Andy Myers, Neil Shipperley, Craig Burley og Gareth Hall. Det kommer aldri til å skje igjen så lenge vi fortsetter som en toppklubb - men faktum er at vi trenger flere lokale.

10. mai 1993. Mandag.

OM DU HADDE gått inn i en HMV eller annen platebutikk denne dagen, kunne du ha plukket opp en rykende fersk Blur-CD (Compact Disc, en 1,2 mm tykk skive av polykarbonatplast for lagring av digitale data og musikk, for dere yngre der ute).

Plata hadde tittelen «Modern Life is Rubbish».

DEN SOLGTE helt greit i Storbritannia til tross for gode anmeldelser, og toppet med en 15. plass på albumlista. Til sammenligning havnet Chelsea på en 10. plass i det som var tidenes første Premier League-sesong.

Ligaen som vi kjenner den i dag ble stiftet i 1992, da Arsenal, Everton, Liverpool, Man Utd og Spuds bestemte seg for at de ikke ville dele TV-pengene med resten av lagene i Football League. Pengegaloppen var på full fart ut av startportene.

LITT PENGER var det i Vest-London også, for en god slump av dem ble før sesongen sendt til de saue-glade herrene i Norwich i bytte mot en skotte hvis navn var Robert Fleck. 2,1 millioner pund og klubbrekord ga et helt mål i utbytte – en kjent, gammel Chelsea-tradisjon som vi fortsatt holder i hevd den dag i dag.

Men spør du meg, var det absolutt verdt hver eneste penny å kunne konstatere at vi faktisk lever i en Robert Fleck-verden.

OM DAMON ALBARN stod på Stamford Bridge og led seg gjennom Ian Porterfields to siste måneder ved roret og pådro seg en liten tristesse, eller om han ikke likte dette nye ligasystemet og på det viset kom opp med tittelen på det nye albumet, vites ikke. Om de egentlig mente Modern Football Is Rubbish er også høyst usikkert. Men noen mener det. Enkelte så mye at de har laget sin egen klubb.

JEG TROR OGSÅ jeg hadde laget min egen klubb om jeg hadde våknet opp i United-sengetøy – dog med bedre klubbnavn og en penere farge. Selv om det selvfølgelig er forståelig å gjøre opprør mot den moderne fotballen og hvordan den har mistet kontakten med den vanlige supporter, har vi i den litt mer siviliserte delen av Storbritannia valgt å holde oss til vår klubb gjennom tykt og tynt (OK, greit. Mest tykt etter Abramovitsj’ inntog).

Vi har vært lojale og kastet oss med i en stadig mer kommersiell fotballhverdag med stadig dyrere billetter og effekter. Supportere er lojale.

Kanskje ikke alltid like lojale ovenfor stadig skiftende managere, enkelte spillere (ser på deg, Thibault Courtoissss) eller eiere, men klubben er vi lojale mot, på tross av hvordan den har endret seg. På godt og vondt.

SPILLERNE HAR OGSÅ endret seg. Borte er den harde mannen på midtbanen. Borte er gebissglassene i garderoben. Borte er juniorspillere som pusset skoene til seniorene. Borte er klubbspillerne. Borte er John Terry (Slapp av, han er ikke død. Han er bare midlertidig borte der oppe i Midlands, selv om noen sikkert kan argumentere med at Birmingham ikke er så langt fra en ikke-levende tilværelse).

10. MAI 1993 hadde vi ti egenprodusertre spillere i førstelagsstallen. Vi hadde Ian Pearce, Graham Stuart, David Lee, Frank Sinclair, Andy Myers, Neil Shipperley, Craig Burley og Gareth Hall (Midfield Genius™). Det kommer aldri til å skje igjen så lenge vi fortsetter som en toppklubb, men vi trenger flere lokale.

Flere enn den ene vi har, som attpåtil vil bort. Vi er mer lojale ovenfor egenproduserte og mer tilgivende når de gjør feil. Derfor gjør det litt vondt når Callum Hudson-Odoi ikke vil være hos oss mer.

NÅR HALVE STADION SYNGER «We want you to stay!» Når medspillere, trenere og støtteapparat vil han skal bli. Men neida, han vil spise saltkringler, danse rundt i läderhosen og snyte på skatten sammen med Uli Höness mens hans agentfar telller euro.

Har vi rett til å kreve at han skal være lojal, selv om klubben ikke har det beste ryktet når det gjelder å gi unge spillere sjansen? Sikkert ikke. Hadde han hatt godt av å pusse skoene til Azpi ut året. Helt sikkert.

Derfor passer det å slutte av med et sitat fra «Holding on for tomorrow» på «Modern Life Is Rubbish»:

Singing la, la la l-la, la, la la, l-la l-la la-la-la

La, la la l-la, la, la la, l-la l-la la-la-la

La, la la l-la, la, la la, l-la l-la la-la-la

Holding on for tomorrow

- Wilton

0
0
0
s2sdefault

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Ving - Fotballreiser

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.