På en torsdag: Snart 16

Ikke bare smakte det ekstra godt å slå Tottenham ut av en cup. Forrige ukes semifinalesuksess bragte dessuten Chelsea til atter en finale i Abramovitsj-æraen.

IDET VI TRER INN I juli måned senere i år, er det 16 år siden Roman Abramovitsj kjøpte opp Chelsea. Romans Chelsea-baby fyller da 16 år.

Det spørs om det at man er over (norsk) seksuell lavalder vil være av nevneverdig betydning for klubben når den tiden kommer. Skulle det innebære at Chelsea går til sengs med en annen klubb? Sammenslåing med Fulham, for eksempel?

NEVNEVERDIG BETYDNINGSFULL er vel heller ikke anledningen til å selv bestemme om man vil ha utført abort – med mindre en slik Fulham-fusjon blir noe man angrer på.

At det er fritt frem for å øvelseskjøre, er muligens mer relevant. Chelsea må jo en eller annen gang mestre å stå på egne ben – eventuelt kjøre bil selv. Roman vil ikke vare for evig – dessverre.

HVA HUSKER MAN egentlig selv fra tiden frem mot 16-årsdagen? Ikke veldig mye, for min del. Ikke hadde man utmerket seg på skolen, ikke hadde man dyrket frem noe særlig med idrettsprestasjoner heller.

Gjennom syv-åtte år på det dårligste av lokalklubbens tre lag fra mitt årskull, ble det kun et antall scoringer som kan telles på én hånd – scoringer av den typen som går riktig vei, altså. Kanskje var det fem, mer sannsynlig fire eller tre. Og de to første av disse målene kom i én og samme kamp, i en cup på Trosterud. Snakk om idrettsprestasjon…

MIN MOR, som fikk se dette lille gjennombruddet fra sidelinjen, lovet meg kjøttkaker til middag i premie den dagen, i sjokk som hun var. Sjokkert var også min trener. Han hadde til da hatt et langt liv viet til småguttefotball og ildsjelarbeid for lokalklubben, og han hadde garantert sett mye, men mine to mål i Oslos utkant virket å ha en like massiv effekt på ham som en jackpotpremie i verdenslotteriet. Ham om det, mor om det. Det ble aldri noen fotballstjerne av meg.

HVA SÅ med Chelsea i de 16 første årene etter Romans innmarsj på Stamford Bridge?

Hvor skal man egentlig begynne?

De første 16 årene med Abramovitsj som eier har mildt sagt vært begivenhetsrike – og fulle av bragder. Og nå er klubben i posisjon for enda en bragd, etter semifinaletriumfen mot Tottenham. Søndag 24. februar skal Chelsea og Manchester City kjempe om det engelske ligacuptrofeet. Slaget står på Wembley, en arena vi er blitt godt kjent med etter eierskiftet i 2003.

DENNE FINALEN blir den femtende større finalen for Chelsea i Abramovitsj’ eierskap. 15 finaler på 16 år er ikke annet enn imponerende, med tanke på at det også har vært en god del uro og turbulens i klubben gjennom disse årene.

Den største av alle disse finalene er enkel å peke ut: Champions League-finalen mot Bayern München i 2011/12-sesongen. Etter å ha vært i en rekke semifinaler i denne europacupen – og en finale i 2007/08, som ikke endte så godt som vi hadde ønsket – lyktes det endelig for Chelsea og Abramovitsj, og det på Bayern Münchens hjemmebane, med en vikarmanager bak roret. Altså: Siden 2003 har Chelsea kommet til finalen i Champions League to ganger.

SEIEREN I FINALEN mai 2012 gjorde Chelsea kvalifisert for VM for klubblag i Japan i desember 2012. Nylig tiltrådte Chelsea-sjef Rafa Benitez fikk æren av å lede klubben på den andre siden av kloden. Semifinalen gikk greit, finalen mot brasilianske Corinthians ble en stor skuffelse. Men det var like fullt en finale. En tredje finale sådan i denne store tellingen.

Internasjonale finale nummer fire ble også spilt med Rafa til rors. Chelsea la ut på atter et kontinentalt eventyr i 2012/13-sesongen, men denne gangen i Europa League. Det var nytt for klubben å spille i akkurat denne turneringen, men det virket ikke å være noe problem. Under Benitez’ ledelse gikk Chelsea helt til topps i Amsterdam, der Benfica ble slått etter ekstraomganger.

FLEST FINALER er det blitt i FA-cupen. Totalt seks er det blitt siden Abramovitsj overtok Chelsea sommeren 2003, alle sammen på Wembley, som nærmest kan regnes som et hjem nummer to for klubben. Den første kom imidlertid først i 2006/07, mot Manchester United, der Didier Drogba ble matchvinner med sin 1-0-scoring med få minutter igjen av ekstraomgangene. To år senere, i 2008/09, scoret Drogba igjen i en FA-cupfinale, som Chelsea til slutt vant 2-1, mot Everton denne gangen.

Sesongen etter, 2009/10, ble så Portsmouth slått 1-0 i finalen, og igjen var Drogba matchvinner. Og jaggu scoret ikke Drogba også i finalen i 2011/12, da Chelsea slo Liverpool 2-1 på Wembley.

DE TO SISTE FA-cupfinalene kom i de to seneste sesongene. I 2016/17-sesongen ble det 1-2-tap mot Arsenal, mens det året etter, i mai i fjor, ble 1-0-seier mot Manchester United etter en straffescoring av Eden Hazard.

Totalt er vi nå oppe i ti finaler.

NÅR SÅ ALLE ligacupfinalene legges til, øker antallet til 15. I 2004/05-sesongen vant Chelsea 3-2 mot Liverpool etter ekstraomganger. Kampen ble spilt på Millennium Stadium i Cardiff, og inneholdt scoring av John Arne Riise, selvmål av Steven Gerrard og – selvfølgelig – scoring av Didier Drogba.

I 2006/07 var Arsenal ligacupfinalemotstander, og igjen ble finalen spilt i Cardiff. Og igjen skulle Drogba bli avgjørende. Arsenal tok ledelsen, men Drogba nettet to ganger og sikret Chelsea enda et trofé. 2-1.

SESONGEN ETTER møttes Chelsea og Tottenham til ligacupfinale, på en nyoppusset Wembley Stadium. Drogba – selvfølgelig – scoret det første målet, men denne gangen var det Tottenham som snudde til 2-1 og vant.

I 2014/15 skulle Chelsea få sin revansj mot Spurs. Banens beste for anledningen, John Terry, fikset sammen med Diego Costa en deilig 2-0-seier og Chelseas femte ligacuptrofé noensinne.

Og nå, neste måned, venter altså ligacupfinale nummer fem – og finale nummer femten – med Roman som eier.

DA ER ALLE DE FEM førsteplassene i Premier League holdt utenfor. Det samme er alle de ørten gangene Chelsea har innledet nye sesonger med Community Shield-kamp. For ikke å glemme alle nesten-tilfellene i Champions League, med bøttevis av semifinaler. Selv UEFAs supercup er holdt utenom.

Selv om det stormer innimellom, med sure spillere, managerutskiftninger, disiplinærsaker og ræva dommere, er det jevnt over gøy å være blå. Med Roman på laget.

SÅ FÅR MAN BARE TÅLE en og annen smell her og der, som gårsdagens. For det kommer jo alltid en ny finale. Én i februar blir det helt sikkert. Enda en på Wembley lørdag 18. mai kan det fort også bli, siden det er overraskende få Premier League-lag igjen i denne sesongens FA-cup. Onsdag 29. mai kan det dessuten bli tur til Aserbajdsjan og Baku, vertsby for Europa League-finalen.

Innen Romans Chelsea-baby faktisk fyller 16 år, kan antallet ordentlige finaler altså ha steget til 17. Smak på den.

God helg!

- Eastcote

0
0
0
s2sdefault

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Ving - Fotballreiser

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.